I et veldig gammelt bibliotek sto en stor magisk bokhylle. Den kunne bestemme hvor godt en person kunne lese, og basert på det tilbød den ham eller henne en bok å lese. Det var bare å si: «Hva skulle jeg lese?», så åpnet dørene på hyllen seg med et smart knarr, og på hylla lå en bok som den hadde valgt ut.
I gamle dager var det køer til denne fantastiske hyllen på bibliotekene, men over tid begynte folk å lese mindre og mindre. Bøker ble skjøvet til siden, nå erstattet av elektroniske versjoner som ligger gjemt i det endeløse internett. Nå trengte man ikke å stå i kø ved bokhyllen, man kunne bare velge ønsket katalog i det virtuelle miljøet, og noen ganger var det enda enklere – bare søke etter boken eller ønsket sammendrag på nettet. Biblioteket fikk færre og færre besøkende og ble til slutt stengt. Biblioteket sine eiendeler ble lagt ut for salg.
En antikvitetssamler ble interessert i hyllen, hvis rykte hadde spredt seg langt utover byen den befant seg i. Siden ingen hadde nærmet seg dette unike møbelet på lenge, hadde alle glemt at det var magisk. Hyllen ble solgt for en spotpris.
Samleren bodde i et stort hus. Han elsket gamle ting og dekorerte sitt hjem med dem. Samleren hadde aldri før tenkt på de funksjonelle mulighetene til sine kjøp. Men da hyllen ble levert til ham hjemme, bestemte han seg for å se hva som var inne, men klarte ikke å åpne den. Så plasserte han den på kontoret sitt bare som et dekorasjonsobjekt.
En kveld gikk samlerens lille sønn, Petter, inn på papas kontor og ville leke der. Han så en elektronisk bok på papas skrivebord.
Hva skulle jeg lese?
Spurte gutten ettertenksomt.
Og plutselig åpnet dørene på hyllen seg og på hylla lå det eventyrsbøker «Rundstykket» og «Gulroten». Gutten ble skremt og løp for å hente foreldrene. Da de kom inn på kontoret, så de den åpne hyllen med bøker.
Hvordan åpnet du den?
Spurte samleren overrasket sin sønn.
Jeg åpnet den ikke. Den åpnet seg selv.
Jeg prøvde lenge å åpne den, men jeg klarte det ikke. Husker du, kanskje du trykket på noe ved et uhell?
Jeg sier deg at jeg ikke rørt denne hyllen. Jeg gikk ikke engang nær den. Jeg ville leke med den elektroniske boken din, og da jeg tok den i hendene, spurte jeg bare høyt meg selv om hva jeg skulle lese. Det var da hyllen åpnet seg.
Fortalte den seks år gamle gutten.
Utrolig.
Utropte samleren.
Da gutten tok eventyrene om Rundstykket og Gulroten ut av hyllen, lukket møbelet seg og de klarte ikke å åpne det igjen. Gutten likte bøkene veldig godt, de var ganske fargerike og skrifttypen var akkurat passe for ham. Han løp til rommet sitt og begynte å lese eventyrene.
I mellomtiden kunne samleren ikke forstå hvordan hyllen hadde åpnet seg av seg selv. Han inviterte en møbelsnekker, men han klarte heller ikke å åpne hyllen. Så bestemte han seg for å spørre bibliotekarbeiderne hva slags merkelig antikvitet han hadde kjøpt. Men ingen av de nåværende bibliotekarbeiderne kunne fortelle ham noe fornuftig. Men en av arbeiderne anbefalte ham å kontakte bibliotekarens som hadde gått av med pensjon for lenge siden – Elias Petrovitsj.
Med stor anstrengelse klarte samleren å finne adressen til pensjonisten. Han kjørte til huset hans, og Elias Stepanovitsj fortalte at hyllen var magisk.
Og hvordan åpner man den?
Det er bare å si: «Hva skulle jeg lese?», og hyllen vil velge en bok til deg selv
Svarte pensjonisten.
Og hvorfor solgte de meg en så magisk hylle for en spotpris?
Det er fordi folk har sluttet å lese bøker nå. Så den magiske bokhyllen ble ikke trengt av noen.
Svarte Elias Stepanovitsj med bitterhet.
Samleren kom hjem og gikk bort til hyllen.
Hva skulle jeg lese.
Sa han forsiktig.
Dørene på bokhyllen åpnet seg, på hylla lå en bok av A.S. Pushkin «Eugen Onegin».
Og ja, det var akkurat denne boken som samleren hadde lest for lenge siden, en av de siste, men aldri hadde fullført. Han tok boken og begynte å lese den, og ble så oppslukt at han leste hele natten.
Om morgenen innså samleren at han og familien hans virkelig hadde sluttet å lese bøker. Og han bestemte seg for å endre på det. Nå besøkte de den magiske hyllen hver kveld og brukte 2-3 timer daglig på å lese bøker. Hyllen så ut til å ha blitt yngre igjen, for den hadde fått et nytt liv!
