I en skog var det en lys lysning hvor dyrene samlet seg hver dag. De snakket sammen, diskuterte om forskjellige ting og arrangerte til og med ordentlige konserter. Vanligvis var det mye støy her, men i dag hørtes bare to stemmer.
Hva vet du om det? Du lever jo som en prins!
Haren var opprørt.
Som om du har det så vanskelig!
Ulven svarte surt.
I vår skog rører ingen deg, du spiser bare gulrøtter og stjeler kål fra hagene.
Å, hør på deg! Og du bare løper rundt i skogen og drikker te med reven. Mens jeg…
Slutt å krangle.
Plutselig hørtes en stemme i skogen. Det var den vise uglen som kom ut på lysningen.
Jeg kan hjelpe dere med å finne ut hvem som har det vanskeligst. Jeg bytter halene deres for en dag, og dere får leve hverandres liv.
Og da viftet uglen med vingen – og ulven fikk en kort grå hale. Hun viftet igjen – og haren fikk en lang grå hale. Og slik ble det bestemt.
Haren hoppet fornøyd gjennom skogen og skrøt foran de lokale gjøkene. Men lykken varte ikke lenge. Haren bestemte seg for å stjele litt kål i landsbyen, men det gikk ikke. Så snart halen hans dukket opp i buskene – begynte skuddene! Jegerne jaget den stakkars haren lenge, han slapp så vidt unna. Han tenkte seg godt om – og gikk til lysningen for å vente på ulven.
Ulven hadde heller ikke alt så lett. I begynnelsen ble han bare glad, løp ubemerket rundt i skogen, ingen la merke til ham. Men i iveren kom skogdyret ut på en fremmed lysning.
Og der satt reven.
Å, for en nydelig liten hare.
Hun smilte listig.
Hva snakker du om, er du helt blind?
Den grå jegeren ble opprørt.
Jeg er jo en ulv.
Hvilken ulv? Liten hale, gråaktig – helt klart en hare.
Det synes jeg også.
Bjørnen kom ut av buskene. Og de strakte sine kloete labber mot den stakkars ulven. Og han måtte også flykte. De møttes på lysningen – den utslitte ulven og den andpustne haren med halen mellom beina.
Tilgi meg, Grå.
Haren ba inderlig.
Du har det vanskelig, jeg tok feil.
Nei, det er du som må tilgi meg. Hvordan klarer du å løpe fra alle, og rekke alt? Du hadde rett, du har det vanskeligere.
Og krangel ikke mer.
Igjen kom den vise uglen ut på lysningen.
Alle har det vanskelig, det ser bare enkelt ut utenfra. Og før dere har levd en dag i en annens skinn, døm ingen!
