For alle skolebarn fra første klasse til siste klasse er den favorittskolen perioden høstferien. Høst-, vinter-, vår- og spesielt sommerferien. Høstferien venter elevene på mest. For etter en lang sommer har de ikke lyst til å begynne på skolen igjen.
Høstslørten utenfor vinduet er ikke noe hinder for å få en god pause med venner. Det blir mørkt tidlig, det er mye undervisning i begynnelsen av året, og enda mer lekser. Derfor strekker de siste dagene før ferien seg veldig lenge. For jo mer man venter på noe, desto vanskeligere blir det å vente.
Gosh går i femte klasse. Han er allerede ganske flink i matematikk, russisk, litteratur og historie. Og selvfølgelig liker han å lære, men han venter alltid mer på ferien enn de andre elevene.
Hvert år en uke før ferien tegner Gosh en spesiell kalender der han merker hvor mange dager som har gått og hvor mange som gjenstår. Og denne gangen var det ikke noe unntak. En enorm kalender på A3-papir hang rett over gutten sitt seng, slik at han hver morgen når han våknet kunne merke at en ny dag hadde kommet som brakte den etterlengtede ferien nærmere.
Han husket godt hvordan han i går før han sovnet så på kalenderen og forsto at i dag var den siste dagen før ferien. Gosh kunne ikke sove denne natten. I hodet hans snudde allerede hendelsene fra i dag, når han for siste gang før ferien skulle gå til skolen, se lærerne og noen venner, og så...
Vekkeklokken ringte høyt og klart. Gosh ville først ligge litt til i sengen, men da han husket hva som skulle skje i dag, våknet han med en gang og gikk frisk ut av rommet. I dag kunne ingenting ødelegge humøret hans, verken hjemmekattens bitt i beinet eller teen som ble sølt ved frokosten.
Etter å ha gjort morgenoppgavene sine pakket Gosh sekken, tok på skoleuniformen for siste gang og var på vei til skolen, da han bestemte seg for å ta et raskt blikk på sin elskede kalender. Da han gikk inn på rommet sitt oppdaget han med overraskelse at kalenderen ikke var på veggen. Gosh ropte til moren som drakk te på kjøkkenet:
Mamma, vet du ikke hvor kalenderen min har blitt av?
Hvilken kalender, Gosh? — svarte moren, — Skynd deg, det er snart ni om morgenen, du kommer til å være sen til skolen igjen.
Gosh ville ikke diskutere med moren, men forsvinnelsen av kalenderen var veldig uvanlig nyhet for ham. Men selv denne nyheten kunne ikke ødelegge gutten sitt humør. Han gikk ut av huset med et smil og gikk til skolen.
Skoledagen strakk seg uvanlig lenge. Timene fulgte etter hverandre og bare en tanke varmet Gosh hele tiden: «Snart ferien. Bare litt til». Slik gikk nesten alle timene. Gosh hørte halvt på lærerne, skrev ikke særlig ned oppgavene, men da han på siste timen, som var matematikk som Gosh ikke likte, hørte fra læreren: «Vi skriver lekser til i morgen», våknet han med en gang og spurte igjen:
Tamara Ivanovna, hva mener du med til i morgen?
Klassen lo av Goshs spørsmål.
Som vanlig Sidorov, til i morgen. Hva forstår du ikke? — spurte hun forundret.
Men i morgen... I morgen har vi ikke skole? — sa Gosh sikkert. Han forsto at Tamara Ivanovna hadde blandet noe og ville nå si at hun hadde tatt feil.
Kanskje Sidorov ikke har skole, men resten av klassen skriver helt sikkert oppgavene. Hva finner du på igjen, Gosh?
Du har blandet noe, Tamara Ivanovna, i morgen er det ferien! — sa Gosh og forsto ikke hvorfor hele klassen hadde blitt stille.
Hvilken «ferie»? — spurte læreren interessert.
Ferie — det er pause, fri. En hel uke, som vanlig om høsten. I dag er det siste skoledagen, og i morgen går ingen til skolen! — forklarte gutten entusiastisk.
Gosh, leker du igjen? Finner du på ting som ikke finnes? Jeg hører ordet «ferie» for første gang. Vet noen i klassen hva Sidorov snakker om?
Ingen svarte. Alle så forundret og interessert fra Gosh til Tamara Ivanovna.
Gutter, hva er det med dere? Masha, du burde vite det, — sa han til sin rødhårede venninne, — du skulle jo til leir i en uke.
Gosh, jeg forstår ikke hva du snakker om, — høres det fra jentestemmene.
Så du, Tolik, vi skulle jo gå til sykkelparken i ferien, husker du? — sa han til sin pultkamerat, den runde gutten Tole.
Gosh, det er ikke morsomt lenger, slutt. Jeg husker sykkelparken, men disse «kini...hva-det-nå-heter» husker jeg ikke.
Tamara Ivanovna, driver dere med meg? — spurte Gosh med skrekk, — gutter, hvordan kunne dere alle glemme at ferien finnes? Se her!
Gosh åpnet dagboken og så på siden med timeplanen for kvartalet, i håp om å vise elevene linjen med ordet «ferie», men så ingenting.
Klassen lo høyt, og Gosh kunne ikke bli sittende lenger, han løp ut i gangen. Akkurat da ringte skoleklokken, og andre elever begynte å komme ut av klasserommene. Gosh løp gjennom gangen og spurte hver person han møtte om de visste hva «ferie» var, alle skottet nei, noen gikk forbi og lo, andre fulgte Gosh med lange undersøkende blikk.
Andpusten gikk Gosh stoppet. Han husket at han ikke fant kalenderen sin om morgenen, og også det elevene i klassen hadde sagt. Det så ut til at ferien virkelig ikke fantes, og han hadde bare funnet på det hele selv. Han satt ved vinduet og så på skolebarna som gikk hjem, da venninnen Masha kom bort til ham:
Gosh, fortell meg hva disse «feriene» dine er, — ba hun.
Ferie er når det midt i skoleåret plutselig dukker opp lange fridager. Når du kan gå ut hver dag og ikke gjøre lekser, når alle går på kino og spiller videospill. Når du kan legge deg når du vil og ikke trenger å stå opp tidlig... — sa gutten drømmende og litt trist.
Det høres ut som en eventyr, ærlig talt. Men jeg skulle ønske at ferien virkelig fantes.
Det er ikke en eventyr! De finnes! — utbrøt Gosh. Han begynte selv å tvile på at han hadde rett.
Greit, jeg tror deg, ærlig, la oss gå til timen, vi skal ikke sitte her.
Var ikke matematikk den siste timen? — spurte gutten med skrekk.
Hva får deg til å tro det? Det er fortsatt tre timer, og i morgen like mange, og i overmorgen tre prøver...
Masha rakk ikke å fullføre. En øredøvende høy skoleklokke ringte. Gosh lukket øynene av denne lyden.
Gosh, Gosh! Georgi, stå opp fort! — hørte han moren sin stemme.
Da Gosh åpnet øynene var han på sitt eget rom. Det første han gjorde var å sjekke om kalenderen var på plass. Den hang på veggen.
Mamma, hva er «ferie»? — spurte Gosh for å være sikker.
God morgen til deg også, allerede tenker på ferien? Sønn, ferien er i morgen, men i dag må du allerede gå til skolen, ellers blir du sen.
Svar likevel, — insisterte Gosh.
Ferie er det som alle skolebarn venter så lenge på, men som går som en drøm, — sa moren med et smil og la til, — hvorfor er du så nervøs? Vanligvis stråler du av lykke på den siste skoledagen.
Jeg hadde bare et mareritt, — sa Gosh glad. Nå var han sikker på at alt var på plass.
Den siste skoledagen gikk raskt og allerede om kvelden gikk Gosh, Masha og Tolik hjem og delte grandiose planer for ferien med hverandre. For å om en uke ta fatt på skolen igjen med nye krefter.
