Rundstykke vokste og vokste, og til slutt ble han stor. Og han begynte å klage på sine fosterforeldre, og sa at livet hos dere er kjedelig. Huset må passes på, og i bygda – bare gamle folk. Internett – tenk deg – bare mobilt, og det funker knapt.
Og hvem vet hvordan historien ville endt, men mens han lå på ovnen og stekte sidene sine, snublet Rundstykke over en nettside. Skaperne av denne siden lovet «nye bekjentskaper og venner». Rundstykke så – og der var både Vakre Veslemøy med fletter ned til føttene, og ved siden av en profil av Den Kloke, med bok og briller.
Og plutselig vibrerte telefonen – det kom en melding. Fra brukeren «Kanin».
Hei, jeg er ny her, hva med deg?
Sto det i meldingen. Uten å tenke lenge, svarte Rundstykke:
Jeg har nettopp registrert meg. Hvordan fant du meg?
Men «Kanin» ignorerte spørsmålet, skrev bare:
Hva synes du om tau-hopping?
Rundstykke bare trakk på «skuldrene» og spurte, uten å vite hva han ga seg inn på:
Hva er det?
Oi, du er jo uopplyst, primitiv, rett fra skogen!
Rundstykke prøvde å skrive et svar, men Kanin lot ham ikke få det til.
Nei, du skjønner ikke! Der...
«Hva slags tulling», – tenkte Rundstykke og blokkerte Kanin. Han visste ikke hva som ventet ham.
Og Rundstykke møtte mange rare dyrefolk på denne merkelige siden. Og «Ulvinne» dukket opp, som viste seg å være venninnen til bestemor fra nabobygda. Og til og med «Stolt bjørn» skrev til ham med forslag om å gå etter honning.
Rundstykke ble skuffet over folkene der, og ville til og med slette profilen sin. Men akkurat da han holdt fingeren over knappen, ringte telefonen igjen. Han kikket raskt – og der... «Revefrøken», og bildene, hvilke bilder.
Aldri før hadde Rundstykke sett en slik vakker skjønnhet. Og meldingen fra henne var ikke vanlig.
«Du er fantastisk! Vil gjerne bli bedre kjent med deg. Mine bilder – her». Og hun ga en lenke til et merkelig arkiv.
Rundstykke kunne ikke dy seg og klikket på lenken. Men arkivet inneholdt en overraskelse. I stedet for bilder så han bare en hånlig smiley. Og telefonen til Rundstykke skrudde seg av for godt.
Det eneste han kunne gjøre var å sukke og dra ut i hagen for å hjelpe Bestemor og Bestefar med å grave opp poteter. Og han gikk aldri mer inn på slike tvilsomme nettsider.
