Det fantes en gang en by som het Kjedeligstad. Byen lå ved foten av et fjell. Navnet var ikke tilfeldig. Her bodde folk – kjedeligstadboerne – som aldri hadde opplevd glede i sitt liv. Livet deres var enkelt og ordinært. Det var ingen fargerike plakater på gatene, ingen vakre hus, og aldri hadde noen teater besøkt byen, og sirk hadde folk aldri engang hørt om.
Og i Kjedeligstad fantes det heller ingen butikker med gode og kvalitetsvarer. Når folk møttes på gaten, spurte de hverandre:
Kan du si meg hvor jeg kan kjøpe en vakker kjole?
Vet du hvor man selger duftig såpe her?
Har du sett hvor man kan kjøpe varme støvler med vakre spenner?
Barna hadde aldri vært på barneunderholdning, hadde aldri smakt deilig iskrem og sjokoladekonfekt, og spurte ofte foreldrene:
Mamma, pappa, hva er kino? Og hvorfor har ikke vår by trampoliner hvor vi kan hoppe og ha det gøy?
Foreldrene bare trakk på skuldrene, for de visste virkelig ikke hvor de skulle gå eller hvordan de skulle tilbringe helgene sammen med barna.
Slik levde innbyggerne i den kjedelige og underutviklede Kjedeligstad uten å vite at byen deres faktisk hadde absolutt alt: barneunderholdningssentre med trampoliner og attraksjoner, kafeer med deilig iskrem, og butikker med duftig såpe og gode parfymer.
Og på den andre siden av fjellet var det en annen by som het Lykkebyen. Folk kjørte i vakre, dyre biler, brukte dyr kosmetikk, kjøpte kvalitetsvarer og deilig mat. Lykkelige, glade barn løp i grønne, vakre parker, kjørte på attraksjoner og hoppet på trampoliner. Hver dag på byens hovedplass arrangerte de konserter hvor kjente artister opptrådde, konkurranser ble avholdt og gaver ble delt ut.
Og denne vakre byen ble styrt av Kong Reklamus og små reklamemenn hjalp ham. For sine kjære innbyggere gjorde de alt for at livet deres skulle være lett, gøy og gladspredt – de åpnet nye butikker med vakre leker, importerte kvalitetsvarer fra utlandet, vakker klær og deilig mat.
En dag dro Kong Reklamus på forretningsreise. Han tok alle sine attributter for et lykkeligt liv og bilen som kunne både fly, svømme og kjøre. For lenge siden hadde en oppfinner-venn gitt ham denne bilen. Og siden Kong ikke hadde sovet kvelden før, sovnet han ved rattet etter å ha fløyet hundre kilometer.
Da Kong Reklamus åpnet øynene, ble han forvirret. Alt rundt ham var grått og uanselig: mørke hus, triste mennesker.
Hei, kan dere si meg hva slags by er dette?
spurte Kong Reklamus en forbipasserende.
Kjedeligstad.
svarte den triste mannen langsomt, og uten å vende seg om, gikk han forbi.
Da Kong Reklamus hørte bynavnet, forsto han at han hadde havnet i en kjedelig, uinteressant by uten godhet, glede, latter og… reklame, som kunne gjøre folk lykkeligere.
Og da bestemte Kong Reklamus seg:
Jeg må absolutt hjelpe disse ulykkelige! Hvordan skal jeg gjøre det?
Og da husket Kong Reklamus sin kjære eske som hans far hadde gitt ham, og hans far hadde fått den fra sin far. Esken var ikke ordinær, den inneholdt tusenvis av reklameflyere som hjalp folk å lære om nye tjenester, om nye varer som kom inn, om barnefestarrangementer.
Kongen tok fram esken, lukket øynene og sa "En, to, tre" og slapp flyerne opp i luften. Plutselig lyste det opp med sterkt lys rundt omkring, musikk begynte å spille, og plutselig dukket det opp mengder av lykkelige mennesker med smil på ansiktet på gatene. Reklamen hadde kommet til byen!
Nå kunne man kjøpe alt her – både leker, godteri, vakker fargerik klær, reisepakker, billetter og alt hjertet kunne ønske seg.
Siden den gang ble byen omdøpt til Festebyen!
Les eventyr og alt vil bli fantastisk og lønnsomt for dere også.
