I en enkel, men veldig god familie bodde det en gutt som het Ole. Han ventet utålmodig på bursdagen sin, fordi han trodde foreldrene ville gi ham det han hadde drømt om og bedt om så lenge - et nettbrett.
Og så kom den dagen, Ole lå fortsatt i sengen da foreldrene kom hjem med den etterlengtede overraskelsen.
Bank, bank, bank, vår kjære bursdagsgutt!
Hvisket mamma muntert.
Ja-ja!
Sa gutten med et smil.
Gratulerer med dagen, vår solstråle!
Sa foreldrene i kor.
Takk, mine kjære!
Svarte Ole.
Ole la straks merke til esken pappa holdt i hendene, men den var mye større enn den et nettbrett kunne være i. Plutselig begynte noe å bevege seg i esken.
Vær så god, dette er til deg på bursdagen din, vær en ekte venn for den!
Sa pappa.
Foreldrene åpnet raskt esken, og ut kom en liten kattunge. Den var nesten helt svart, bare noen få hvite flekker prydet pelsen.
Hva er dette?
Spurte Ole forvirret og litt sint.
Det er en kattunge! La oss gi den et navn!
Sa mamma omsorgsfullt.
Uventet! Uønsket! Feil! Jeg ba jo om et nettbrett! Og hva har dere gitt meg, en eller annen katt, hva skal jeg med den!
Ropte gutten sint.
Hva sier du! Du kan leke med den, ta vare på den, det er jo så spennende!
Foreldrene ble overrasket over Oles oppførsel.
Nei, det vil jeg ikke! Jeg trenger den ikke!
Avbrøt Ole.
Mjau! Mrrr!
Hørtes det et sted i nærheten.
Hva maler du her!
Mumlet Ole.
Hvordan skal jeg gå ut nå, jeg har jo fortalt alle at jeg skulle få et nettbrett, og så kommer du!
Sa gutten klagende.
Jeg skal kalle deg Overraskelse, men for meg er du en ubehagelig overraskelse.
Foreldrene var bekymret over at Ole reagerte så sint på gaven, de syntes dette var det beste en gutt i hans alder trengte, at det ville være interessant for ham å ta vare på en kattunge. Dessverre! Guttens triste stemning sa alt.
Ole satt på sengen mens Overraskelse begynte å leke med en tråd som stakk ut av guttens sokk.
Hva gjør du?
Spurte gutten forvirret.
Ikke mas!
Dyttet han kattungen bort.
Men Overraskelse tenkte ikke på å stoppe, nå lekte den med guttens hånd og jaget den over hele sengen.
Hei! La meg være, sier jeg!
Ropte Ole med et smil.
Kattungen hadde det gøy, og den krøp inntil Ole og malte søtt noe som lignet på en hilsen.
Greit da! Kom hit, jeg skal klappe deg! Du er ikke så dum, se så fin du er, helt svart.
Sa Ole.
Å nei, der er jo de hvite flekkene. Du er vennen min nå, Overraskelse!
Hvisket gutten mens han så på den.
En måned gikk, og Ole merket ikke engang at han hadde blitt glad i kattungen sin. Han var så opptatt av vennen sin Overraskelse at han glemte at han en gang hadde vært lei seg for bursdagsgaven.
Hele dagen var de sammen, Ole laget en leke til Overraskelse i form av en sløyfe. Han brettet papir og bandt det sammen med en tråd slik at det ble en sløyfe, og Overraskelse jaget munter etter den.
Under middagen matet Ole Overraskelse fra sin egen tallerken og ga den de beste bitene, gutten sparte ikke på noe for vennen sin. Og de sov til og med sammen, Overraskelse krøllet seg sammen ved siden av Ole og sovnet søtt.
En kveld, da Ole skulle legge seg, så han at Overraskelse gjemte noe. Det viste seg å være en lue med en stor hvit fjær.
Hva er dette?
Spurte Ole seg selv.
Det er hatten min!
Svarte Overraskelse.
A-A-A! Du snakker! Men hvordan! Eller sover jeg!
Mumlet Ole overrasket.
Jeg er ikke en vanlig katt, jeg er en magisk katt! Du er så omtenksom mot meg, jeg vil takke deg for det. Be om hva du vil, jeg oppfyller alt!
Sa Overraskelse stolt.
Alt-alt?
Fortsatte Ole.
Ja-ja! Absolutt alt!
Jeg vil ha... hmm, jeg vil ha... Jeg vil ha et nettbrett, jeg har drømt om det så lenge!
Ropte gutten muntert.
Slik skal det være!
Svarte katten rolig.
På bordet dukket det straks opp en liten eske, og Ole skyndte seg å åpne den.
Hurra! Dette er nettbrettet mitt!
Sa Ole mens han raskt pakket opp leken og allerede trykket på skjermen.
Jeg er glad du likte det!
Sa katten, men Ole hørte ham ikke lenger.
Han var så opptatt av nettbrettet at han hele kvelden ikke tenkte på Overraskelse. Dagene gikk, og Ole fant stadig nye spill på nettbrettet, mens den snille kattungen hele tiden satt alene i stolen og bare av og til lekte med halen sin. Ole hadde ikke tid til den nå, drømmen hans hadde gått i oppfyllelse, han skrøt av nettbrettet ute, og tok ikke engang med seg Overraskelse.
Overraskelse tenkte lenge og bestemte seg for ikke å forstyrre Ole, den gled ut mellom beina på pappa da han kom hjem. Det ble stille i rommet.
Hei! Hvor er Overraskelse?
Sa pappa.
Her et sted!
Svarte Ole uten å se opp fra nettbrettet.
Rart, jeg ser den ikke noe sted, du burde lete etter den.
Fortsatte pappa.
Jeg finner den senere, jeg har en vanskelig runde i spillet nå.
Mumlet gutten.
Om kvelden, da det var på tide å sove, ventet Ole på at Overraskelse skulle hoppe opp i sengen. Men det skjedde ikke.
Hvor er den? Overraskelse! Overraskelse!
Begynte Ole å lete etter katten.
Men ingen svarte. Ole forsto at Overraskelse hadde gått, og han ble trist. Hele natten husket han hvordan de lekte sammen, hvordan han løp rundt i rommet med den, hvordan den malte kjærlig, og Ole sovnet til Overraskelsens melodiske maling.
Hvor skyldig jeg er! Jeg trenger ikke dette nettbrettet! Sjelløs leke!
Sa gutten fornærmet og kastet nettbrettet på nattbordet.
Om morgenen hoppet Ole opp av sengen, han håpet så inderlig å finne Overraskelse og løp raskt ut.
Overraskelse! Overraskelse!
Ropte gutten. Men som svar hørte han bare vinden.
Og plutselig hørtes det ikke langt fra Ole:
Jeg er her!
Gutten så opp og så den svarte kjæledeggen på en trekvist.
Overraskelse! Kom til meg! Jeg har savnet deg så mye!
Ble Ole glad.
Hvordan? Hva med nettbrettet ditt? Du er jo så opptatt av det at du ikke trenger meg lenger.
Sa katten rolig.
Nei! Hva sier du! Jeg trenger deg, trenger deg veldig! Hvis du vil, knuser jeg nettbrettet, bare kom tilbake!
Bønnfalt Ole.
Hva! Hvorfor knuse en så nyttig ting. Det er så mye nyttig i et nettbrett, bortsett fra spill, jeg skal vise deg.
Sa katten mens den klatret ned og satte seg i armene til gutten.
Overraskelse hjalp Ole med å finne mange interessante aktiviteter på nettbrettet, for eksempel tegning og lesing av bøker. Og sammen med Overraskelse var det mye morsommere og artigere for Ole å lære noe nytt.
