Dagen nærmet seg slutten og som alltid kom badingen, godnattsagaen og den søte søvnen. Men av en eller annen grunn kunne ikke den lille jenten Evanja sovne. Hun vendte seg fra side til side og ventet på søvnen som uteble.
Da kom en liten bris inn gjennom vinduet, bevegde gardinen og døren åpnet seg på gløtt. En svart snute dukket opp – det var Toddy, hunden som passet nøye på Evanjas søvn.
Ah, er det deg?! Jeg var nesten blitt redd.
Sa Evanja. Hun skulle nettopp rette på puten og legge seg mer komfortabelt, da hun la merke til en lys månestrål som trengde gjennom gardinspalten. Den så ut til å smile og invitere henne til å gå oppover, til å besøke månen. Det ville virkelig vært fantastisk, tenkte jenten.
Toddy la snuten sin på sengen og sa:
Hopp på!
Evanja ble veldig nysgjerrig. Selv om jeg bare er fire år, er jeg ikke redd. Evanja klatret opp på hundens rygg og… å, et mirakel! Der var de allerede på vei oppover, vinden løste opp flettene hennes, og månelyset fikk henne til å knipe øynene.
Så vakkert!
Bare hadde Evanja sagt det, så lyste den sterke månelyset opp store skyer, og på dem satt mange små, interessante, lyse små vesener med vinger.
«Hvem kan dette være?» – tanken flaket gjennom hodet hennes. Som svar på hennes stille spørsmål, hørte hun tynne stemmer:
Velkommen, lille Evanja! Vi er små månefeer. Vil du være venn med oss?
En av de små feene fløy bort til Evanja og blåste en liten fjær fra håndflaten sin.
Ta den, hvis du vil se oss igjen, så bles på fjæren tre ganger.
Sa den lille feen.
Ah, dette er en drøm, selvfølgelig en drøm!
Sa Evanja. Da gjøet Toddy, og Evanja åpnet øynene. Hun lå i sengen sin, og ved siden av henne viftet Toddy med halen.
Ja, dette var en magisk drøm!
Sa jenten og kastet av seg dynen for å stå opp. Da la hun merke til en fjær på puten, helt akkurat som i drømmen.
Hva er dette?
Spurte Evanja overrasket.
Dette er jo et mirakel!
Utropte jenten.
Nå skal jeg tro på mirakler, jeg hadde jo rett da jeg sa til mamma at magi finnes rundt omkring. Og denne fjæren er beviset.
Hun hoppet ned, stakk føttene i tøflene og løp glad for å fortelle mamma.
Evanja forsto at hun ventet på store, interessante og spennende eventyr.
