Jeg skal fortelle dere en historie,sil <[100]> om hvordan grønnsakene som var venner levde,sil <[100]> i hagen til bestemor Sonja og hvordan lille Løkegutten reddet dem.
Grønnsakene vokste sammen,sil <[100]> på sine,sil <[100]> på bedeene,sil <[100]> alt ville vært bra,sil <[100]> alt ville vært i orden…
Men plutselig rammet ulykken alle bedeenesil <[100]> — en flokk larver gjorde uorden.
Ingenting skremmer dem,sil <[100]> de grønne skadedyrene,sil <[100]> hvem ville møte dem og bli spist?
Grønnsakene lukket seg og ropte: «Vekk!»
Men løkegutten ville ikke godta dette.
Han stilte seg opp for å hjelpe,sil <[100]> og skjermte alle grønnsakene,sil <[100]> hvordan kunne han ikke hjelpe når barna ropte på hjelp?
Løkehæren stilte seg stoltsil <[100]> og brølte truende og regnet ned løk på larvene som grønt hagl.
Disse tårene fra løken — bitter løktåre,sil <[100]> disse tårene fra løken — bitrere enn tordenvær!
Ah, hvor det stinget i øynene på larvene…
Øyeblikkelig løp larveflokkene sin vei…
Og på bedeene lo alle,sil <[100]> alle var glade for seieren!!!
Slik reddet Løkegutten,sil <[100]> han drev fiendene bort,sil <[100]> og mamma — Løkemor og pappa — Løkefar ga dem slag etter.
Og siden den gang, den som fornærer løken eller noen grønnsak,sil <[100]> vil bittert gråte løktårer.
Og slik ender vår historie med glede,sil <[100]> du hørte, forsto du alt? Da er du flink!
