Vova og roboten
21 213

Vova og roboten

Forfatter:
En original terapeutisk eventyr om en robot som reddet gutten Vova fra å gjøre noe ugjennomtenkt. Om at det er dårlig å stjele (ta andres ting) og om ekte lojalitet.

Det var en gang en gutt som het Vova. Han var et veldig snilt og intelligent barn. Han forlot aldri venner i nød og hjalp alltid moren sin. Moren og faren hans elsket sønnen sin veldig høyt. Vova gikk i den eldste gruppen i barnehagen, og lærerinnen hans roste ham alltid.

En dag hadde barnehagen en dag for favorittleker. Alle barna skulle ta med seg sin egen leke og fortelle de andre om den. Vova kunne lenge ikke bestemme seg for hvilken leke han skulle ta med. Han valgte mellom en plysj-bjørn med øyet avrevet og en stor rød lastebil. Moren hans anbefalte å ta lastebilen, og Vova lyttet til henne, selv om lastebilen ikke var hans aller favorittleke.

Da alle barna samlet seg i barnehagen, ba lærerinnen dem sitte i en sirkel og fortelle om lekene sine etter tur. Barna begynte å fortelle hvorfor de hadde valgt den eller den leken. Noen hadde tatt med en dukke, noen, som Vova, en bil, og mange hadde myke leker. Men det som gjorde størst inntrykk på Vova var en liten, men veldig vakker ny robot som gutten Sasha hadde tatt med. Han fortalte entusiastisk om roboten:

Han er automatisk med fjernkontroll. Han kan gå, synge sanger og snakke.

Barna lyttet veldig nøye til Sasha. De likte roboten så godt at de begynte å be Sasha om å få spille med den.

Og dessuten er han virkelig levende. Hvis dere ikke ser på ham, kan han bevege seg og snakke av seg selv.

Det finnes ikke sånt! – sa jenta Masha.

Du tenker på alt! – sa Vova i støtten til henne.

Nei, det gjør jeg ikke! Og hvis dere ikke tror meg, skal jeg ikke la dere spille med ham, – Sasha ble lei seg fordi barna ikke trodde ham og tok roboten tilbake til sitt skap.

Da alle hadde presentert lekene sine, tillot lærerinnen barna å spille fritt til lunsj. De var glade og delte lekene sine med hverandre, alle unntatt Sasha. Han ville ikke gi fra seg roboten sin til noen.

Vova ville ikke spille med bilen han hadde tatt med seg. Og de andre barna sine leker interesserte ham ikke. Nå drømte han om å få spille med roboten. Men Sasha var gjerrig og ville ikke gi den til noen. En dårlig plan begynte å dannes i Vovas hode. Han visste ikke selv hvor disse tankene kom fra og ble veldig redd for dem.

Vova tenkte at mens ingen så det, kunne han snike seg til skapet hvor Sasha hadde gjemt roboten og ta den for seg selv. Ingen ville legge merke til det, og han kunne spille med den og sette den tilbake etterpå. Vova kunne ikke motstå lysten som oppsto. Han visste at det var forbudt å ta andres ting uten tillatelse, men han ville så gjerne spille med roboten at han bestemte seg for å bryte denne viktige regelen.

Han ventet til Sasha ble distrahert av lek med de andre barna, og lærerinnen begynte å dekke til lunsj. Han forsikret seg om at ingen så ham og snøk seg til garderoben med skapene. Han fant raskt det riktige skapet med roboten. På det sto det skrevet i store bokstaver «Sasha».

Vova åpnet skapet og så den ettertraktede roboten. Roboten var slått av, han lå stille på hylla. Men så snart Vova strakk hånden ut for å ta ham og se ham nærmere, lyste øynene på roboten opp med gult lys. Vova ble redd, han var nesten på å skrike, men husket i tide at det kunne røpe ham. Roboten vendte hodet mot gutten og sa:

Du er ikke min eier.

Så du er virkelig levende? Det betyr at Sasha ikke løy...

Protokoll «tyveri» aktivert. Slå på alarmen, – sa den mekaniske stemmen.

Nei, ikke det, vent! – ba Vova roboten.

Ville du stjele meg?

Nei... – Vova nølte.

Løgn oppdaget. Aktivere protokoll «anti-løgn», – roboten reiste seg på hylla og løftet laserpistolene sine, rettet mot gutten.

Nei, vent, ikke det, vær så snill. Jeg ville ikke stjele deg! Sannelig. Jeg lyver ikke! Jeg ville bare spille litt, og Sasha ville ikke la meg, og jeg... Jeg kom for å spille litt og legge deg tilbake på plass. Ikke aktiver pistolene, vær så snill, – Vova var veldig nervøs, han var bekymret for at han hadde gjort noe dårlig og var overrasket over at roboten virkelig var levende.

Jeg forstår. Du er en god gutt. Du bør ikke gjøre det du planla. Du bør be Sasha om unnskyldning, – sa han og senket pistolene.

Jeg kan ikke! Han vil tro at jeg ville stjele deg. Han vil helt sikkert fortelle det til lærerinnen, og hun vil fortelle det til mamma og pappa, og de vil bli veldig lei seg. Jeg vil ikke gjøre dem lei, – små tårer rant ned kinnet på Vova.

Jeg forstår. Du er en god gutt. Men du visste at det er dårlig å ta andres ting, og du bestemte deg likevel for å spille med meg uten tillatelse. Du gjorde feil.

Jeg vet det, unnskyld, herr robot. Det er bare at jeg aldri hadde sett sånn vakre leker før. Og jeg vet ikke selv hva som kom over meg.

Bra, jeg ser at du angrer. Jeg skal holde det hemlig, men du må huske på det vi snakket om. Ta aldri andres ting uten tillatelse. Det er dårlig. Det er dårlig. Det er dårlig, – roboten sa dette og slått seg av.

Vova, hva gjør du her? – hørte han stemmen til Sasha.

Jeg ville bare... – Vova tenkte på å lyve og si at han bare gikk forbi, men han husket fortsatt ordene fra roboten og bestemte seg for ikke å gjøre en annen dårlig handling, – jeg ville spille med roboten din. Jeg tror nå at han er levende, helt sannelig. Unnskyld at jeg ikke trodde deg med en gang og kom hit uten tillatelsen din.

Ah, så det er det. Okei, du tok ham ikke, du stoppet i tide. Han er virkelig kul, la oss spille sammen.

Takk, Sasha, du er en ekte venn! – utropte Vova glad.

Hva om vi kjører roboten din på bilen din? – foreslo Sasha.

Ja, det blir bra!

Vova hentet sin store bil, og sammen med Sasha satte de roboten i den. Det virket for Vova som om roboten sa et stille «Bra jobbet» da han satte ham i bilen. Og gutten smilte. Han var glad for at alt endte bra og at den snille roboten hadde reddet ham fra å gjøre noe dårlig. Og Sasha tillot ham å spille!

Eventyret Vova og roboten er tilgjengelig i FB2-format for telefoner, nettbrett, datamaskiner og e-boklesere.
Lignende eventyr
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Selv Rundstykke kan føle seg ensom. Derfor bestemte han seg – jeg skal registrere meg på en datingside. Slik begynte det hele. Et moderne lærerikt eventyr om hvordan Rundstykke møtte folk på internett
5 786 3
Hvordan haren og ulven byttet haler
Hvordan haren og ulven byttet haler
En lærerik moderne eventyrfortelling om hvordan haren og ulven bestemte seg for å bytte haler. Hva vil komme ut av dette?
31 914 3
Eventyret om prinsessen og dragen
Eventyret om prinsessen og dragen
Et moderne eventyr om en prinsesse som var veldig, veldig redd for den skremmende dragen. Men en dag overvant hun frykten og bestemte seg for å besøke ham... Og slik fikk hun en ny venn.
12 409 3
Eventyret om de tre kakene
Eventyret om de tre kakene
En gang ba kongen døtrene sine om å bake hver sin kake til bursdagen hans. To av de fremtidige prinsessene fullførte oppgaven, men den tredje kom tomhendt. Fra dette fortellingen vil du få vite hvorfor
5 409 3

Vil du få beskjed om nye eventyr?

↑