Troll mot Dyrenes rike, eller den modige Sara
3 879

Troll mot Dyrenes rike, eller den modige Sara

Forfatter: Федор Миханьков
Eventyr for barn på småskolealder om modige dyr og ville troll, om den tapre jenta Sara og den røde dragen, om det skremmende Udyret og seieren over fiendene. Eventyret lærer barna å aldri gi opp, å tro på seg selv og å være modige. En liten, men spennende historie som passer fint å lese før leggetid.

Sara red av sted på hesten over den jevne, grønne engen. Aldri før hadde hun galoppert så fort. Eller så føltes det i hvert fall, fordi adrenalinet pumpet i blodet. Hun måtte rekke frem. Hvert sekund fikk vennene og brødrene hennes på den andre siden av Dyrenes rike blåmerker av trollenes køller. Derfor skyndte hun seg så fort hun kunne. Vinden blåste mot ansiktet hennes, og øynene rant av tårer.

Imens holdt Dyrenes rike stand. De onde trollene rykket fram og slo innbyggerne med køllene sine.

De onde trollene rykket fram

I den første forsvarslinjen sto pansrede dyr og neshorn. De tålte slagene best av alle, for de hadde både rustning og naturlig panser og tykk hud.

I den første forsvarslinjen sto neshorn

Rustningene til slagmarkens deltakere ble laget av bevere. Å holde stand og vente på Sara var planen til den kloke gamle ulven, og han hadde jobbet med denne planen helt siden Udyret erklærte dem krig. Bare Sara måtte rekke frem!

Rustningene til slagmarkens deltakere ble laget av bevere

Så alle dyrene hadde rustning på seg, også musene, som stakk trollene i beina. Det fikk dem heller til å hoppe og fjase enn å gjøre reell skade.

Sara nærmet seg broen over grøften i full fart. Der tok Dyrenes rike slutt, og stedet der Udyret holdt til, begynte.

En dyp grøft omringet Udyrets bolig. Der gjemte det seg og ga ordrer til de onde trollene, dragen og annet ondskapsfullt pakk som fryktet det og adlød.

Hvorfor de fryktet det, husket de ikke lenger. Det bare hadde blitt slik. Men da Udyret bestemte seg for å angripe Dyrenes rike, lot ikke dyrene seg skremme, og de bestemte seg for å gjøre motstand.

Sara hadde vært venn med dyrene hele livet, så langt hun kunne huske. Og hun tenkte seg ikke om et sekund da hun ble bedt om å hjelpe. Da hun nærmet seg broen, fikk hun øye på en enorm drage. Den var rød, hadde tre hoder, og fra hvert hode kunne den spy ut en veldig flamme.

Da hun nærmet seg broen, fikk hun øye på en enorm drage

Dragen var veldig stor og tykk, og de små vingene bak var blitt værende mer for pynt enn for flyging, for de klarte ikke lenger å løfte den. Dragen voktet Udyret mens alt det andre ondskapsfulle pakket kjempet mot dyrene.

Sara red rett mot dragen. Hun og hesten hennes var de eneste som ikke hadde rustning, for da kunne de løpe raskere. Og hvilken rustning hjelper vel mot flammestrålene fra en så enorm drage?

På slagmarken jublet de onde trollene og trodde de vant. Dyrene trakk seg litt etter litt tilbake, men de ga seg ikke.

Trollene slo pansrede dyr og neshorn med køllene sine, og noen ganger fikk også apene det, de som løp fram for å kaste tomme kokosnøtter mot fiendene. Heldigvis ga rustningen dem bare små blåmerker.

Trollene visste at det bak ryggen deres sto kjemper, som var høyere enn elefantene i Dyrenes rike, og som ennå ikke hadde gått inn i kampen. Og Udyret var beskyttet av en enorm drage. Hvordan kunne de egentlig tape?)

Dragen så Sara og fniste. Han forberedte seg på en ekte kamp, og så kom en liten jente på hest. Uten beskyttelse og nesten uten våpen. Ja, hun hadde et kogger med piler og en bue, men hva skulle hun gjøre med dem? Hvis en pil i det hele tatt traff dragen, ville den bare kile litt. Han ville gjøre kort prosess med jenta. Dette ville bli en lett seier.

Imens svingte Sara av, før hun nådde dragen, og red forbi broen rett mot grøften. Jo nærmere hun kom, desto hardere banket hjertet hennes.

«Om det bare gikk, om jeg bare kunne hoppe over. Men hva om det ikke gikk? Hva da?»

Hun ville falle i grøften, og dyrene ville tape slaget…

«Nei, jeg må drive disse tankene bort!» bestemte jenta.

Grøften var nå helt nær, og et øyeblikk fikk Sara panikk, men da hørte hun farens stemme inni hodet: «Datter, du klarer det! Du kan det, jeg tror på deg og er stolt av deg».

Sara var ikke lenger i tvil. Hun lente seg enda lenger fram over hesten, presset hælene mot sidene dens, selv om hesten allerede galopperte veldig fort. De nådde grøften, Sara reiste seg lett i stigbøylene, hesten sparket fra kanten med bakbeina, og de fløy opp i luften.

Først da forsto dragen hva som skjedde. Jenta hadde bare kjørt forbi ham og hoppet over grøften. Han skyndte seg mot Udyrets bolig, tråkket raskt med labbene og hjalp seg med de små vingene, men det var umulig å ta igjen Sara og hesten hennes…

Sara bremset litt. Nå kunne hun ta det med ro. Hun måtte få pustet ut, roe seg ned og gi hendene litt hvile. For den viktigste oppgaven lå fortsatt foran henne.

Hun red rett mot Udyrets bolig, som sto uten vakt. Da hun kom nær, tok hun en pil ut av kogget, tente på den og skjøt den uten å stoppe rett inn i stråtaket, som straks begynte å brenne.

Hun red rett mot Udyrets bolig

Etter et par minutter kom dragen tilbake. Andpusten løp han bort til Udyrets bolig, som brant i full styrke. Men hva kunne han gjøre? Han kunne spy ild, men ikke slukke den.

Sara red allerede tilbake mot den frie broen for å komme tilbake til Dyrenes rike. Høyt oppe på himmelen så hun den kloke ugglen, som hele tiden hadde svevd i skyene.

Ugglen landet over slagmarken og ropte: «Troll, stans! Hva kjemper dere for? Udyret finnes ikke lenger! Dere har ingenting å frykte».

Trollene og kjempene begynte å kaste våpnene og løpe fra slagmarken hver til sin kant. Og det var nettopp det, hvorfor skulle de fortsette når Udyret, som de hadde fryktet så, og som hadde fått dem ut i krig, ikke fantes mer?

Dyrenes rike jublet og gledet seg. Dyrene tok av seg rustningene og klemte hverandre. Senere ble også Sara og hesten hennes med.

En stund senere gikk Sara en tur sammen med pappaen sin langs havstranda.

Pappa, sa Sara, jeg klarte å hoppe over grøften og redde Dyrenes rike.

Ja, jenta mi, jeg vet det og er stolt av deg. Du kommer til å klare alt i livet!

Sara ville si at hun elsket ham, men så på ham og skjønte at han allerede visste det.

Eventyret Troll mot Dyrenes rike, eller den modige Sara er tilgjengelig i FB2-format for telefoner, nettbrett, datamaskiner og e-boklesere.
Lignende eventyr
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Selv Rundstykke kan føle seg ensom. Derfor bestemte han seg – jeg skal registrere meg på en datingside. Slik begynte det hele. Et moderne lærerikt eventyr om hvordan Rundstykke møtte folk på internett
5 786 3
Hvordan haren og ulven byttet haler
Hvordan haren og ulven byttet haler
En lærerik moderne eventyrfortelling om hvordan haren og ulven bestemte seg for å bytte haler. Hva vil komme ut av dette?
31 914 3
Eventyret om prinsessen og dragen
Eventyret om prinsessen og dragen
Et moderne eventyr om en prinsesse som var veldig, veldig redd for den skremmende dragen. Men en dag overvant hun frykten og bestemte seg for å besøke ham... Og slik fikk hun en ny venn.
12 409 3
Eventyret om de tre kakene
Eventyret om de tre kakene
En gang ba kongen døtrene sine om å bake hver sin kake til bursdagen hans. To av de fremtidige prinsessene fullførte oppgaven, men den tredje kom tomhendt. Fra dette fortellingen vil du få vite hvorfor
5 409 3

Vil du få beskjed om nye eventyr?

↑