I et fjernt land, der magi og trolldom var en del av hverdagen, fantes et fantastisk kongerike kjent som Eventyrlandet. Der bodde gode og vennlige mennesker, og på hvert skritt skjedde det utrolige hendelser. Men en dag, slik det pleier å være i eventyr, kom tiden for et nytt stort under.
Midt i Eventyrlandet sto et gammelt slott der prinsessen Aurora bodde. Hun var mild og vakker, som en blomst som åpner seg ved daggry. Og hun var så snill at smilet hennes kunne smelte selv det kaldeste hjerte.
I slottet fantes mange skatter og ulike magiske gjenstander, men det mest gåtefulle av alt var det skjeve speilet. Speilet stod i et rom som var låst, og ingen visste hvorfor det var gjemt bort fra folks øyne.
Aurora var en nysgjerrig jente og bestemte seg en dag for å løse gåten. Hun ba en gammel vismann, som hadde tjent på slottet i mange år, om hjelp.
Den gamle mannen fortalte at speilet var spesielt og kunne svare sannferdig på alle spørsmål og vise sannheten som er skjult for vanlige mennesker. Men for å se denne sannheten måtte man si en særskilt besvergelse, og for å forstå den måtte man ha åndens styrke.
Aurora ble ivrig. Hun tenkte lenge på hva hun skulle spørre speilet om. Og som en ekte prinsesse bestemte hun seg for å finne ut om folk i Eventyrlandet hadde det godt, og om de trengte hjelp.
Vismannen ble glad da han hørte hva jenta ønsket, åpnet besvergelsen for henne med glede og fulgte henne inn i det hemmelige rommet. Prinsessen gikk bort til det skjeve speilet og uttalte de magiske ordene. Foran henne steg en skinnende dis, og deretter begynte bilder å dukke opp i speilet. Hun så smilende barn som lekte på markene, blomstrende hager der hver blomst var som en smaragd, og luften fylt med duften av lykke.
Men midt i all skjønnheten så Aurora sorg og tapte håp hos innbyggerne. Hun så en syk mann som satt ved veikanten og ba forbipasserende om hjelp. Hun så en ung mann som drømte om å reise på dragevinger, men var redd for å virkeliggjøre drømmen. Hun så glemte eldre på aldershjem, som ventet på litt oppmerksomhet.
Tårene rant fra prinsessens øyne, og hun forsto at kraften i det skjeve speilet ligger i sannheten, som ikke alltid er synlig midt i travelheten.
Etter at disen lettet, tok Aurora det skjeve speilet i hånden og gikk ut av rommet. Hun inviterte alle innbyggerne i kongeriket til torget i sentrum og fortalte dem om det hun hadde fått vite. Og hun oppfordret alle til å vise oppmerksomhet overfor hverandre og støtte hverandre.
I det øyeblikket skjedde et ekte under. Alle som var på torget kjente at hjertene deres fylltes av glede og inspirasjon. Med hver dag ble det mer godhet i kongeriket, alt ble lysere og mer fantastisk.
Takket være prinsesse Aurora og hennes ønske om å gjøre verden bedre, gjorde det skjeve speilet et ekte under. Det viste sannheten som er gjemt bak hverdagen, og inspirerte alle til gode gjerninger. Siden den gang har livet i Eventyrlandet blitt enda bedre, og speilet står som en påminnelse om at ekte magi finnes i godhet og omsorg for andre.