Tobias – den nysgjerrige snuten
3 877

Tobias – den nysgjerrige snuten

Forfatter:
Et lærerikt fantasieventyr for skolebarn om en nysgjerrig valp og en snill forsker, om regnbuen og rusten, og om en larve som blir til en sommerfugl. Eventyret er skrevet av 6.klassingen Anastasia Navalikhina og handler om akademiker Ivan Pavlov og hunden hans, om de første skrittene i vitenskapen og om årsakene bak naturfenomener.

Alt begynte med at jeg ble født. Mora mi slikket hodet og ryggen min og la meg inntil seg. Den første lukten jeg kjente i livet var hennes, og den første smaken jeg lærte var melk, varm og søt.

Omtrent på niende dagen, slik mora fortalte meg senere, begynte jeg å høre litt, og to uker etter fødselen åpnet jeg høyre øye. Venstre åpnet seg også, men et par dager senere. Da kunne jeg knapt skille lys fra skygge. Først etter fire uker begynte jeg å se farger og konturene av ting.

Samtidig våknet en ny følelse i meg, det folk kaller nysgjerrighet. Mens jeg fortsatt var valp, skjedde noe som påvirket livet mitt og vekket interessen min for vitenskap.

Jeg bodde hos akademiker Ivan Petrovitsj. En dag blåste datteren hans, Live, såpebobler. Hun dyppet et langt, tynt strå, tynt som en nål, i et lite rør med såpevann og blåste. Boblene var først små, ikke større enn nesen min, men ble etter hvert større og imponerende, og det var ikke lenger en boble, men en kjempeboble!

Så svingte jenta strået som en tryllestav, og boblen fløy av sted, drevet av vinden mot et stort bjørketre, stort som et hus. Solen danset på de gjennomsiktige sidene, og gjennom boblen kunne jeg se alt. Da la jeg merke til noe merkelig. Det var ikke bare én farge, men mange. Det var sju. De gled over i hverandre på boblens gjennomsiktige «skall», og det var så fascinerende at jeg sto stille i et minutt. Så prøvde jeg å fange denne skjønnheten for å ta den med til mamma og vise henne.

Jeg spente bena, logret med halen, og det var som om selve jorda ga meg krefter til å hoppe opp. Aldri hadde jeg hoppet så høyt som den dagen. Jeg var klar til å kjenne noe jeg aldri hadde kjent før, klar til å bære denne ukjente skjønnheten til den elskede mamma, med tennene tett sammenbitt. Men det eneste jeg fikk på tungen og på den følsomme svarte nesen min var den bitre smaken av såpe, og jeg hørte jentas latter.

Jeg bjeffet, og det fikk latteren til å bryte løs igjen. Dette gjentok seg flere ganger, men den flerfargede skjønnheten unnslapp hele tiden og lot seg ikke fange, verken i labbene eller munnen.

Akademikeren kom selv for å se hva bjeffingen var. Han strøk seg over skjegget, satte seg på trappen med datteren på fanget og begynte å fortelle, mens han lo:

Tobias har vel sett regnbuen. Så ville han fange den.

Pappa! Hva er en regnbue?

Akademikeren tenkte seg om i et sekund, og så så han på meg:

Hør etter! Kanskje dette kan komme til nytte for deg.

Så snudde han seg mot jenta. Jeg gikk nærmere og satte meg ved føttene hans.

Regnbuen er brytning og refleksjon av lys i små vanndråper, like små som en valmuekorn, som svever i luften. Saken er at en hvit lysstråle består av ulike farger, regnbuens farger. De beveger seg alle sammen, men når de møter en dråpe, spres de, og det blir sju stråler. Det er som om dråpen splitter dem. Og når det er mange slike stråler, blir det en stor og vakker regnbue. For eksempel etter regnet.

Jeg lyttet nøye, og på slutten av forklaringen tryna jeg stille for å vise at jeg hadde forstått og husket. Så løp jeg rundt på den store hyttetomta vår, dit akademikeren hadde kommet med familien for sommeren. Naturligvis hadde han tatt meg med.

Hytta var enorm, selv om den kanskje bare virket slik fordi jeg var så liten. Og da jeg løp rundt, fikk jeg øye på et monster. Det var lite, svart med lange pigger og rader med hvite prikker langs kroppen. Det kravlet på et brennesleblad. Det er sikkert lurt å ikke røre en ukjent skapning på brennesle!

Jeg knurret, og monsteret stoppet, trakk de små oransje bena under seg og krøllet seg nesten sammen. Jeg tidde, og etter et par minutter kravlet det langsomt videre, og flyttet de forferdelig små bena sine ett etter ett. Jeg ble redd, men bestemte meg for ikke å løpe, men å følge med på monsteret.

Det skumle dyret beveget seg ikke bare, det spiste bladet. Grådig, konsentrert, mye. Like sakte som en skilpadde kjempet det seg videre langs stengelen, og etter en stund krøllet det seg sammen til noe merkelig. En liten pose. Den grønne klumpen hang på stengelen og ble stille. Jeg snuste på den. Den var død, den beveget seg ikke. Den bare gynget litt da jeg dyttet til den. Jeg bestemte meg for ikke å teste dette ukjente, og løp et stykke unna. Etter en halv time hadde jeg helt glemt det.

Et par dager senere kom jeg helt tilfeldig tilbake til samme sted og så at kokongen (mamma fortalte meg hva den heter) hadde blitt mørkere og mykere. Jeg gikk bort og luktet på den, og fant ut at den ikke hadde noen lukt i det hele tatt. «Det blir ikke færre merkelige ting», tenkte jeg, «jeg holder meg på god avstand, siden jeg ikke vet hva dette er for noe.»

Neste morgen åpnet kokongen seg. Jeg var akkurat der igjen, på min femte runde over plenen, og så hvordan en sommerfugl kom ut av klumpen, akkurat som et blad som spirer av en duftende knopp på et osketre. Den var veldig vakker!

To klare, jordbærrøde vinger med to små svarte striper og blå flekker på hver. Flekkene så ut som de fulgte med på deg uansett hvor du gikk. Likevel fjernet ikke dette spørsmålene mine. Hvordan kom sommerfuglen dit? Hvorfor? Hvor fra? Spørsmålene ble flere enn jeg kunne bære!

Ivan Petrovitsj! ― bjeffet jeg og stirret på akademikeren. Han løftet blikket fra papirene og satte seg på huk for å se meg bedre.

Hva er det? Vil du at jeg skal bli med deg?

Voff!

Altså ja. Vel, da går vi. Vis meg hva som overrasket deg så.

Da vi kom fram, så han med én gang på sommerfuglen. Den var nesten ute av kokongen og var i ferd med å stikke av.

Har du hentet meg for å vise meg at påfugløyet kommer ut av kokongen?

Voff!

Synes du det er interessant å høre om sommerfugler?

Tjaff!

Se her. Først legger slike sommerfugler egg på planter, mest på brennesle eller bringebær. Så kommer larvene ut av eggene. De er små og kryper som ormer, men de har ulike størrelser, farger og former. Larvene kryper på bladene og spiser dem. Så finner de et skjult sted og krøller seg sammen til en puppe. Inne i puppen skjer mange kompliserte prosesser, og til slutt kommer en vakker sommerfugl ut. Som for eksempel denne. Det ligner på et eventyr, ikke sant?

Akademikeren la fingeren under sommerfuglens bein. Den tok et rolig skritt og gikk over håndflaten hans, mens den flyttet sine tynne bein med små kroker på endene. Så slo påfugløyet plutselig med sine uendelig vakre, men samtidig skjøre vinger, og løftet seg opp i luften.

Jeg så først på sommerfuglen, og så på Ivan Petrovitsj, som om jeg spurte: «Hvor skal den?» Akademikeren forsto spørsmålet mitt og fortsatte, mens han så etter den flyvende skjønnheten.

Nå har den fløyet for å smake på blomsternektar, slik at den senere kan legge egg igjen. Dette er sommerfuglens livssyklus. Slik er den bare. Vet du hvorfor larven til denne sommerfuglen har pigger? Det er et forsvar mot rovdyr. En fugl eller et insektetende dyr skal ikke kunne spise den, og derfor forsvarer den seg så godt den kan. Noen insekter skifter farge til noe sterkt og synlig for å si: «Ikke rør meg, du vil angre!». Andre kamuflerer seg som omgivelsene for å være vanskeligere å se. Påfugløyet er en veldig sterk og vakker sommerfugl. Men det vi beundrer, tjener faktisk som et forsvar mot fiender.

Så falt den første dråpen på nesen min. Så en til, en tredje, en femte, en trettisjette, og etter det mistet jeg tellingen… Derfor løp jeg raskt inn under taket og deretter inn i huset. Regnet trommet på taket, og det var godt. Jeg roet meg ned og sovnet under mammas varme side.

Da regnet var over, kom jeg ut av huset og rullet meg i den våte gresset. Det var veldig morsomt, og jeg la ikke merke til at jeg gled helt bort til en gammel tretrebenk som sto i hagen. Jeg slo ryggen min og stirret nysgjerrig på noe uforklarlig. Saken var at de sterke metallspikerne som holdt benene til benken fast til setet, hadde blitt rustne! Og igjen kom spørsmålene: «Hvordan?», «Hvorfor?», «Hva er årsaken?».

Jeg knurret og tråkket med labben. Forvirring og undring kokte i meg og gikk over alle grenser for fornuften. Først ble spikerne rustne, og så? Benken? Gresset? Tomta?

To av sønnene til Ivan Petrovitsj, Ole og Magnus, så meg og kom bort for å se hva som hadde skremt og engstelig den lille valpen. Men da de kom bort, lo den ene, mens den andre begynte å undersøke benken nøye.

Han har sikkert bare lagt merke til benken nå! ― lo Ole, mens han falt ned i det kalde, våte gresset og tok seg på magen.

Nei, ― svarte Magnus bestemt, ― det er noe annet. Men hva? Råtne gamle bord? De har råtnet og kan knekke hvis man setter seg på dem?

Grrr!

Altså ikke det. Er det spikerne? Er det noe galt med dem?

Voff!

Å, det. Bare gamle rustne spiker. Det er på tide å bytte dem, du har rett. Lenge på tide.

Grrr!

Er du ikke ute etter dette? Å! Nå skjønner jeg. Du så spikerne normale før, ikke sant? Ja. Altså vil du vite hvorfor de har forandret seg?

Voff!

Men skjønner du det? ― spurte Magnus og satte seg på huk.

Forklar det slik at han forstår, ― lo Ole igjen, og gikk for å skifte klær, for klærne hans så ikke særlig pene ut etter fallet.

Magnus satte seg på benken og plasserte meg foran seg. Han ventet til jeg hadde kommet meg godt til rette, med halen rullet som en kringle, for jeg var ganske liten den gangen, og så begynte han å fortelle.

Hvis du legger en jernbit på et fuktig sted, vil den gradvis begynne å… Vent, nei, ikke sånn. Metallgjenstander kan bli angrepet av korrosjon. Jernet brenner, liksom, når det kombineres med oksygen som er løst i vann. Ja, Tobias, det er oksygen i vann, og det er det vi puster. Nei, igjen ikke riktig. Har du noen gang sett et bål? Det sprer gnister, og det blir igjen kull. Slik er det med rusten, den oppstår på en spiker eller en bøtte. Og den blir værende på jerngjenstanden når dråpen forsvinner, fordamper. Forstår du? Vann og luft kan gjøre en jernbit til en rusten jernbit. Den er rød som settervalpen til naboen. Har du forstått det?

Voff!

Bra, ― lo Magnus, ― gå og løp og lek nå.

Disse tre hendelsene var selvsagt ikke de eneste merkelige hendelsene i livet mitt. Men det var nettopp de som ga meg kjærligheten til vitenskapen. Etter hvert begynte jeg å se på Ivan Petrovitsj mens han arbeidet. Og noen ganger forklarte han meg også et par-tre helt forskjellige ting, for eksempel hva et prisme er, hvorfor bladene blir gule, eller hvorfor selen har værhår. Og av alt dette lærte jeg én veldig viktig tanke: vitenskap er ikke kjedelig og ikke vanskelig, men tvert imot morsomt og interessant!

P.S. Kanskje tror dere ikke at en hel akademiker ville svare på spørsmålene til en liten valp? Å! Dette var en akademiker som hadde flere hunder av ulike raser i laboratoriet sitt. Han kalte dem ikke annet enn «mine vitenskapelige medarbeidere». Takket være hundene gjorde han selv mange oppdagelser.

Etternavnet til min vitenskapsmann er Pavlov, Ivan Petrovitsj Pavlov.

Eventyret Tobias – den nysgjerrige snuten er tilgjengelig i FB2-format for telefoner, nettbrett, datamaskiner og e-boklesere.
Lignende eventyr
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Selv Rundstykke kan føle seg ensom. Derfor bestemte han seg – jeg skal registrere meg på en datingside. Slik begynte det hele. Et moderne lærerikt eventyr om hvordan Rundstykke møtte folk på internett
5 786 3
Hvordan haren og ulven byttet haler
Hvordan haren og ulven byttet haler
En lærerik moderne eventyrfortelling om hvordan haren og ulven bestemte seg for å bytte haler. Hva vil komme ut av dette?
31 914 3
Eventyret om prinsessen og dragen
Eventyret om prinsessen og dragen
Et moderne eventyr om en prinsesse som var veldig, veldig redd for den skremmende dragen. Men en dag overvant hun frykten og bestemte seg for å besøke ham... Og slik fikk hun en ny venn.
12 409 3
Eventyret om de tre kakene
Eventyret om de tre kakene
En gang ba kongen døtrene sine om å bake hver sin kake til bursdagen hans. To av de fremtidige prinsessene fullførte oppgaven, men den tredje kom tomhendt. Fra dette fortellingen vil du få vite hvorfor
5 409 3

Vil du få beskjed om nye eventyr?

↑