I et lite hus bodde en liten jente sammen med foreldrene sine – Vera. Hun elsket å leke på rommet sitt når mamma laget mat på kjøkkenet. Men når mamma ba henne om å rydde opp etter seg, var Vera kresen og nektet. Hun likte virkelig ikke å rydde på rommet sitt.
En kveld var jenten, som vanlig, opptatt med lekene sine. Plutselig nystet noen i hjørnet bak sengen. Vera trodde hun hadde innbilt seg det. Men det skjedde igjen.
Da ble Vera nysgjerrig, og hun var ikke redd i det hele tatt. Hun fjernet alle lekene fra hjørnet og kikket bak sengen. Der satt en merkelig, lodden liten mann. Håret og skjegget hans lignet på støvkuler. Den lille mannen løftet hodet og ble skremt – han hadde ikke forventet at noen skulle oppdage ham, siden ingen noen gang hadde kikket i det hjørnet før.
Hvem er du?
spurte Vera skremt.
Og hva gjør du her?
Hei, Vera! Jeg er Støvmannen. Du rydder aldri på rommet ditt, og det er det beste stedet for meg å bo! Jo mer støv det er, jo raskere vokser jeg!
Jeg vil ikke at du skal bo på rommet mitt!
sa jenten strengt.
Da blir du aldri kvitt meg. La oss heller bli venner!
sa den lille mannen.
Jeg har ikke så lang tid igjen, og snart skal jeg drive dere alle ut av huset og bygge mitt eget rike!
Nei, jeg vil aldri være venner med deg!
ropte jenten.
Jeg skal rydde opp all støven nå og jage deg ut av rommet mitt for alltid! Og jeg skal ikke la deg komme tilbake!
Jenten løp til mamma på kjøkkenet, tok en fuktig gulvlapp og støvsugeren, og begynte å rydde på rommet sitt. Veldig snart glitret alt av renhet, og Støvmannen hadde ingen annen valg enn å forlate huset for alltid.
Fra den dagen av var Veras rom alltid ryddig og all støven var tørket vekk.
