En dag løp en hund som het Sharik langs et høyt gjerde som omga dyrehagen. Plutselig oppdaget han en liten kattekilling. Den satt under gjerdet og gråt stille. Siden han var liten, hadde Sharik jaget små kattekillinger. Noen ganger beit han dem i halen, andre ganger jaget han dem opp i trær. Hver gang han møtte disse små, ludne klumpene, husket han stolt på sine bedrifter.
Sharik gikk forbi den gråtende kattekillingen og tenkte på om han skulle gripe den pusekattungen i halen. Den var så liten at den ikke engang ville få øynene til å blinke. For Sharik var det viktigste jakten! Det var bare når han jaget små, stakkars kattekillinger rundt i gatene at han fikk glede. Sharik var en jakthund, og talenten til å jakte og skaffe mat hadde han arvet fra sine modige og fryktinngytende forfedre.
Sharik bestemte seg for å gå forbi. Men så hørte han plutselig hvor bittert kattekillingen gråt.
Jeg kan ikke tåle kattekattenes tårer!
Tenkte hunden for seg selv.
De blir så sørgelige når de gråter, så forsvarsløse!
Da bestemte Sharik seg for å spørre hva som hadde skjedd med kattekillingen. Hvorfor hadde den gjemt seg i hjørnet og gråt så bittert?
Hallo der, liten! Hva heter du?
Spurte Sharik kattekillingen.
Jeg heter Rakker!
Spinnede kattekillingen stille.
Hvorfor sitter du her og gråter? Hva har skjedd?
Spurte hunden.
Jeg har gått meg vill og vet ikke hvordan jeg skal komme hjem,
Svarte kattekillingen.
Det er ikke noe dårlig! Vi finner moren din på et øyeblikk, du trenger bare slutte å gråte. Ellers begynner jeg å gråte også! Fortell meg, hvor bor du sammen med moren din?
Spurte Sharik.
Vi bor i dyrehagen. Jeg bestemte meg for å ta en liten tur og gikk meg straks vill,
Svarte Rakker trist.
Ja, du ser, det er ikke så ille. Vi vet allerede hvor du bor. Skal vi gå og lete etter moren din?
Foreslo Sharik.
Rakker nikket og tørket tårene. Og så dro Sharik og kattekillingen ut for å lete. De banet seg vei gjennom krattene og kom endelig til de store portene til dyrehagen.
Hvordan ser moren din ut? Det er så mange dyr her at det vil være vanskelig å gjette hvem som er moren din,
Begynte Sharik å tenke.
Etter å ha tenkt i noen minutter, bestemte hunden seg for å følge pilen som sa «Katter».
Og så kom hunden og kattekillingen til det første buret, hvor en gaupe så på dem med intense øyne.
Er dette tilfeldigvis moren din?
Spurte Sharik.
Nei, det er det ikke! Denne katten har dusker på ørene, men moren min har ikke det,
Ble Rakker lei.
Ja vel, la oss lete videre!
Sa Sharik selvsikkert.
Og så kom kattekillingen og hunden til det andre buret. Gjennom gitteret så en enorm tiger på dem.
Se her, det ser ut som den, bare mye større enn deg,
Utbrøt Sharik gladselig.
Nei, det er heller ikke moren min. Hun har ikke slike striper som denne store katten,
Svarte Rakker.
Ja, jeg tok feil igjen. La oss fortsette letingen!
Sa Sharik uten å gi opp.
I det neste buret møtte vennene en leopard.
Se her, Rakker, denne har ingen striper. Kan det være moren din?
Spurte hunden med håp.
Nei, denne har prikker over hele kroppen. Moren min har ikke slike prikker,
Begynte Rakker å gråte igjen.
Det samme skjedde da hunden og kattekillingen kom til buret med en puma. Moren til Rakker var ikke der heller.
Hør her, kan du i det minste beskrive hvordan moren din ser ut?
Spurte Sharik.
Moren min er den vakreste. Hun er helt svart, som natten,
Svarte Rakker.
Oh, da vet jeg hvor hun er,
Utbrøt hunden.
Det er en panther! Helt sikkert!
Og så løp hunden og kattekillingen for å finne buret med skiltet «Panther».
Det er helt sikkert hun, Rakker!
Sa Sharik nesten glad da skiltet ble funnet.
Nei, det er ikke hun!
Kattekillingen ble helt skuffet og begynte å gråte, og vendte hodet bort fra buret.
Og plutselig, helt uventet, utbrøt Rakker høyt:
Der er hun, moren min!
På den nabostien gikk en svart, fluffig katt stolt.
Det er jo bare en vanlig katt!
Sa Sharik overrasket.
Det er ikke en vanlig katt!
Protesterte Rakker.
Det er moren min, den beste og fineste i hele verden!
Merkelig, du sa at dere bor i dyrehagen sammen. Hvor er buret deres da? spurte hunden overrasket.
Ja, det stemmer. Moren min bor faktisk i dyrehagen. Men ikke i et bur, hun bor på direktørens kontor.
Da ble Sharik enda mer overrasket.
Meanwhile, Rakker gikk bort til Sharik og slikket ham på den kalde nesen med sin varme, våte tunge.
Takk skal du ha, Sharik! Nå er du min beste venn! Uten deg ville jeg ha gått tapt!
Spinnede Rakker oppriktig.
Kattekillingen hoppet og løp til moren sin. Sharik så etter ham og tenkte: «Dette er nyheter! Bare i går jaget jeg kattekillinger rundt i hele byen, skremte dem og dro dem i halene! I dag er jeg kattekillens beste venn! Men egentlig er det så fint at denne lille ørede kattekillingen fant moren sin og nå er de sammen. Jeg må besøke dem! Vi er nå virkelige, trofaste venner!».
