Lastebilen ble kjøpt
til vår lille Nils.
Helt perfekt valg.
Et flott leketøy!
Den er så blank,
som om den var ekte.
Nils klapper i hendene
og stamper med beina.
Han styrer med fjernkontrollen
og kjører rundt alle lekene.
«Perfekt, en gave som passet!
Jeg har lenge ønsket meg en sånn!» ―
Slik sier Nils det, litt tulletalende,
vifter med hånden og synger skjevt.
Mamma ga sønnen sin en fin, ny bil. Den var knallgul med røde frontlykter. Bilen kunne forandre seg til en lastebil eller en kran, for den var en transformer.
Den fireårige gutten elsket leketøyet. Hver kveld etter barnehagen lekte han med den. Han bygde hus: kjørte med klosser og satte dem sammen med kranen til tårn og høye boligblokker.
Når lillegutten sov, pratet bilen med de andre lekene. Men en natt ble den syk.
Hjulene mine gjør vondt! I morgen begynner eieren min å leke med meg, men jeg kan ikke kjøre. Jeg klarer ikke å kjøre dere rundt, og ikke å frakte klossene til byggeplassen, ― klaget den til vennene sine.
Hva skal vi gjøre? Hva skal vi gjøre? ― ble lekene bekymret. ― Gutten rakk ikke å ferdigstille de høye husene. Hvordan skal han klare seg uten kranen?
Da kjørte en liten ambulansebil bort og sa:
Vi trenger sykehus. Lege! Fort! Fort! ― skrudde den på sirenen. ― Legen gir en liten sprøyte, så blir du frisk!
Sakte kom den høye transformerroboten bort.
Ikke til sykehuset, men til verkstedet der de reparerer biler. Her trengs ikke en lege, men en mekaniker for leketøy.
Vi har ikke sånn en, ― pep den oppfelte hunden.
Den må finnes, den må finnes, ― la dukken til.
Ring 113! ― foreslo spinnetoppen.
Plutselig ringte den leketelefonen.
Hallo, hallo, hvor finner vi en mekaniker for biler? ― pep lekene i munnstykket i kor.
Roboten kan reparere bilen din, ― svarte de i den andre enden av linjen.
Meg? ― ble roboten forbauset. ― Jeg kan ikke det!
Prøv bare, ― pep hunden.
Våg det, ― la spinnetoppen til.
Hjelp meg, ― ba den syke bilen, ― for ellers blir eieren vår lei seg og gråter. Jeg synes så synd på ham: han er så liten.
Prøv, prøv, ― surret spinnetoppen, ― så hjelper vi deg.
Jeg har aldri gjort dette før.
Transformerroboten undersøkte kranbilen. Han skrudde av delene, tok av karosseriet, snudde leketøyet og så på undersiden.
Hjulene sitter løse. Må stramme dem. Den har fraktet tunge laster. Så, gi meg en skiftenøkkel!
Skiftenøkkel! Skiftenøkkel! ― ropte stemmene.
Hvor skal jeg holde? Hvor kan jeg hjelpe? ― spurte ambulansebilen.
Her, ― viste transformerroboten.
Etter noen timer var hjulene reparert.
Der, ferdig! Nå blir eieren fornøyd og kan fullføre det høye huset sitt! ― sa mester-roboten glad.
Vi er flinke, vi er flinke! ― surret spinnetoppen. ― Du er flink, robot! Første gang du prøvde å reparere en bil, og alt gikk bra.
Flink! Øynene er redde, men hendene gjør jobben, ― roste den kloke boken lekene.