Halloweennatta
16 334

Halloweennatta

Forfatter:
En original tematisk eventyrhistorie for barn på Halloween som forteller historien om den unge heksen Lucy og hennes venn, katten Vasily. Om hvordan denne høstferien kan feires på en spesiell måte.

I en mørk, mørk natt, når stjernene på himmelen ser ned på den uopplyst jorden, når fullmånen skinner lysere enn solen på den klareste dag, når kald tåke legger seg over de ikke-avkjølte gatene, skjer det virkelig uforklarlige ting.

Men en dag i året er natten spesielt mørk og mystisk. En høstnatt ble en høytid for all det overnaturlige på jorden, og denne natten er Halloween. For å sove fredelig denne natten, må du absolutt skjære en spesiell lykt ut av et gresskar – Jacksons lykt, som vil holde uønskede gjester borte fra huset.

For hekser, tryllekarler og spøkelser er denne høytiden spesielt viktig. For det er nettopp på Halloweennatta at de samles for å vise hva de har lært det siste året, og skryte av hvem som har skremt folk best.

Men vår historie handler ikke om erfarne og onde trollmenn som bare vil fortrølle så mange mennesker som mulig, men om en liten og snill heksejente som bor på loftet. Og om hennes intelligente, talende sorte katt, som ikke bare kan jage mus, men også mennesker med letthet.

Den unge heksen som heter Lucy har bodd under taket på et gammelt hus i ganske lang tid. Her har hun skapt ekte magi. Nei, det er ikke en magisk drikk eller noe annet du kanskje kunne tenke på. Det er koselig, laget av helt vanlige ting.

Å gjøre et forlatt loft til et koselig sted er ikke en enkel oppgave. Men Lucy klarte det. Da hun først fant dette stedet, hang det støv overalt, og den sorte katten som het Vasily, nystet konstant mens han pustet det inn. Lucy vasket loftet grundig og lot bare en tynn spindelvev være igjen i hjørnet og en liten fargerik edderkopp. Hun elsket disse åtteøyde vakre skapningene.

Hun brakte hjemmelagde varme strikketekslinger og puter inn på rommet, dekorerte veggene med girlander av gresskar og høstblader. Lucy klarte til og med å vaske et lite rundt vindu slik at gateslyset kunne trenge inn i rommet. På loftet luktet det alltid av fersk bakverk – den lille heksen elsket å studere kulinariske trylleformler på fritiden. Dette året til høytiden hadde hun funnet en oppskrift på magisk eplepai.

Lucy likte ikke Halloween, hun likte ikke at alle vennene hennes, og til og med katten, gikk ut om natten for å skremme forbipasserende. Hun syntes det var en dum aktivitet, og hun feiret denne dagen alene på taket av sitt loft. Når skumringen kom, tok hun på seg en stor, dårlig passende spiss hatt og kappe, tok sin slitne kost og satte seg med et stykke pai og te på lofttaket for å se hvordan naboenes hus var dekorert.

Overalt sto det gresskar med morsomme, og noen steder skumle ansikter, i mørket lyste de veldig vakkert. Lucy var ikke redd for at noen skulle legge merke til henne, for på denne dagen var det ikke overraskende for noen å se en heks på gaten. I tillegg til ekte hekser kledde barn og voksne seg ut.

Alt gikk sin gang. Barn gikk fra hus til hus, sang sanger, ba om godteri, Lucy lo når de ikke kunne dele hvem som skulle få hvor mye godteri denne gangen. Solen hadde gått ned for lenge siden, og skumringen hadde gått over i kveldsmørket. Månen på himmelen var, som om den var spesielt for høytiden, stor og full. Dens lys var nok til å se alt rundt.

Plutselig hørte Lucy et barns gråt rett under huset hun satt på. Hun ville ikke gjerne gå ned, men gråten stoppet ikke, og hun bestemte seg for at hun måtte finne ut hva som hadde skjedd. Hun hoppet på kosen og fløy lett gjennom luften, og snart var hun nede.

En liten gutt i en oransje drakt satt ved inngangen og omfavnet knærne. Tårer strømmet ned over kinnene hans. Han så ikke hvordan den unge heksen nettopp hadde skaaret gjennom luften på en kost. Lucy gikk bort til ham og spurte mens hun la hånden på skulderen hans:

Hva er det som har skjedd? Kan jeg hjelpe?

Gutten ble først redd, så sa han:

Jeg gikk på gaten med venner for å få godteri, og plutselig dukket det opp en ekte heks foran meg, som ved trylleri! Hun begynte å kile meg, og jeg klarte knapt å rømme, — gutten sa dette og stemmen hans dirret.

Og hvordan var hun kledd? — spurte Lucy interessert.

I en grønn kjole og hatt som din. Å! Er du ikke en heks? — øynene hans ble runde, og han var klar til å hoppe opp og løpe.

Nei, selvfølgelig ikke, det er bare en drakt, — løy Lucy for ikke å skremme gutten enda mer, — Men jeg kjenner den heksen du snakker om. Det er bare en dum heks som liker å kile, hun er bare uerfaren, siden hun bestemte seg for å skremme en så fin gutt som deg. Og hvorfor går du ikke hjem?

Jeg er redd for å møte noen andre. Drakten min er ikke skremmende nok. Jeg var et gresskar, men mistet hatten, nå ligner jeg ikke på noe. Forresten, hvorfor har du en så stor spiss hatt? Akkurat som en ekte heks...

Slike hatter ble brukt av alle som var knyttet til det guddommelige, men som det ofte skjer, endret alt seg over tid, og nå tror alle at bare onde hekser bruker disse hattene. Men det er ikke sant! For eksempel jeg, jeg er ikke ond i det hele tatt... — heksejenten var nesten i ferd med å røpe seg selv, — Og jeg er ikke en heks i det hele tatt! — skyndte hun seg å legge til.

Du ligner virkelig ikke på en heks, du er snill og god.

Vil du at jeg skal hjelpe deg?

Kan du det?

Selvfølgelig! Hvis du ikke vil møte ekte trollmenn, bør du ta med deg en liten lykt laget av et gresskar, der ved inngangen er det en slik. Og ingen vil nærme seg deg.

Kult!

Mens gutten vendte seg for å se på lykten, sa Lucy stille en trylleformel og skapte en hatt i form av et gresskar.

Jeg fant dette på veien til deg. Det er kanskje ikke din opprinnelige hatt, men jeg tror den passer til drakten din!

Wow, takk! Den er enda kulere enn den jeg hadde — gutten sluttet å gråte, det var klart at han ikke var redd lenger, — Vil du ikke følge meg hjem?

Jeg kan ikke, jeg har gjøremål, men ta lykten jeg snakket om, og du finner veien hjem selv.

Heksejenten ville gjerne ha fulgt gutten, men hun kunne heller ikke nærme seg de som hadde en magisk gresskar i hånden. At slike lykter var magiske, visste bare de som kunne se deres aura. Vanlige mennesker la ikke merke til disse gresskarene. Lucy visste at med en slik lykt ville gutten komme hjem uten problemer, og dessuten i en gresskardraktl! Så hun sa farvel til ham og var i ferd med å hoppe på kosen og returnere til taket da hun hørte en kjent stemme.

Det var virkelig deilig, — den sorte katten dukket opp fra ingensteds.

Vasily, du ville skremme meg igjen! Nå blir jeg lei meg og forvandler deg til en frosk!

Jeg foreslår en tur, — mjaued katten.

Du vet at jeg ikke liker disse skremselene. Se, noen av oss har allerede klart å få en stakkars gutt til å gråte. Er det bra?

Og jeg vet hvem det var, — sa katten innsmigrende.

Så hvorfor stoppet du henne ikke? Nei, jeg må definitivt forvande deg til en frosk, det ville vært mer nyttig! Du vet at det er et magisk forbud mot å skremme barn? Selv en enkel kile-heks må følge det. Eller er du også involvert? — Lucy tok et par skritt og grep Vasily.

Mjaaaau! — sa han langsomt, — Jeg er ikke skyldig, jeg rakk ikke å stoppe henne, slipp meg. Mjaaaau!

Greit-greit, vær ikke lei deg. Men vet du hva? La oss finne denne spøkeren som liker å skremme barn, og skremme ham selv?

Hvordan? Lucy skal skremme på Halloween for første gang i sitt liv? — spøkte katten, men da han så det uvenlige blikket fra heksejenten, trakk han seg tilbake.

Alt skjer for første gang en gang, Vasily, — sa hun bare, — Fortell meg hvor du så heksen i den grønne kjolen.

Vasily fortalte Lucy i detalj hvor han hadde sett heksen i den grønne kjolen, og deretter hoppet han på skulderen hennes og de, ridende på en kost, satte kursen mot søket. Katten var styrmannen og viste Lucy hvor hun skulle fly. Med hans hjelp fant de raskt stedet. Men ingen var synlig. Lucy gjemte seg bak et tre, skjulte kosen og spurte Vasily:

Hva skal vi gjøre nå? Hvordan finner vi denne onde heksen som skremmer små barn?

Jeg skal på oppklaring, — mjaued katten og begynte straks å klatre opp i treet.

Da han nådde toppen, så han nøye rundt. Ikke langt unna så Vasily en mengde barn i fargerike drakter, og det virket som om den grønne kjolen til heksen blunket et sted i nærheten.

Hun er der! — mjaued han da han knapt hadde kommet ned fra treet, — Hun er i ferd med å skremme flere barn.

Hvordan skal vi stoppe henne? — bekymret heksejenten, — Tenk, Vasily, du er en smart katt!

Tryll en stor lysende gresskar! — foreslo han.

Men hvordan skal jeg få det til barna? Jeg kan ikke nærme meg dem selv. Og hvis en gresskar bare plutselig dukker opp foran dem, blir de enda mer skremt.

La meg ta det, — foreslo katten, — alle elsker katter, og spesielt barn, — fniste han.

Hvordan skal du bære det?

Tryll en gresskar på hjul.

Heksen begynte å huske alle trylleformlene hun kjente. Hun kunne lett lage et vanlig gresskar, for hun lagde det ofte, men hvordan lager man en magisk lykt? Og dessuten på hjul? Det var veldig lite tid, heksen i den grønne kjolen var i ferd med å skremme barna, så Lucy bestemte seg for å ta en risiko. Hun kombinerte flere trylleformler og sa:

Gresskar til gresskar kribli-bums
Gresskar til gresskar er forskjellig.
Gresskar til gresskar kribli-bums
Beina skal være fra hverandre.

Du la ikke gresskaren i suppen
Du la gresskaren bems-bebems
Du senket det på hjul
Du la gresskaren bems-bebems.

Trylleformelen virket, og en lysende gresskar på hjul dukket opp foran heksen.

Skyv den fort, Vasily, hjelp barna, og jeg skal ta meg av den onde heksen som bryter reglene.

Vasily begynte å skyve gresskaren mot barna, så snart de så katten og lykten, begynte de å peke på ham. «Mjau» — sa Vasily høyt, barna omringet ham og begynte å kjæle ham.

Lucy snøk seg nærmere heksen, men hadde ikke dårlig intensjon. Hun så hvordan skurkene ble frustrert fordi planen hennes mislyktes, og hun kunne ikke forstå hvor denne katten med den magiske lykten kom fra. Heksen i den grønne kjolen var så irritert at hun ikke la merke til hvordan hun, når hun snudde seg, kjørte inn i en liten spindelvev. Hun skrek høyt og prøvde å feie den av seg så fort som mulig. «Så du er redd for edderkopper. Morsomt, nå skal vi lære deg en leksjon,» tenkte Lucy og sa en trylleformel.

Åtte forferdelige ben
Pupi-pupi pums
Åtte glassøyne truende
Pupi-pupi pums.

Og han hører ikke tårefylte ord
Pupi-pupi pums
Selv om han er tam
Pupi-pupi pums.

I samme øyeblikk dukket det opp en enorm edderkopp ved siden av trollkvinnen i den grønne kjolen, stor som en stor hund. Den hadde åtte runde glassøyne og åtte lange ben dekket med hår. Den smilte med hele sitt utallige antall tenner. Heksen skrek av frykt:

Aj! Oj! Gå bort! — ropte hun og trakk seg tilbake.

Hvorfor skremmer du små barn? — spurte edderkoppen uten å slutte å smile.

Jeg skal ikke gjøre det igjen, jeg lover, bare ikke spis meg.

Da gikk Lucy bort til dem og kjælet edderkoppen mot håret.

Frrr-frrr...

Er du ikke redd for ham? — spurte heksen Lucy.

Og hvorfor skulle jeg være redd for ham, han er så fin. Og veldig snill. Han vil aldri røre trollmenn som ikke bryter reglene, — sa den unge trollkvinnen.

Det er sant, — bekreftet edderkoppen og blinket med øynene, — men jeg merker at noen her skremmer de forsvarsløse i Halloweennatta? Det er ikke bra...

Virkelig, du er så voksen, og du bestemte deg for å gjøre noe så stygt, — støttet Lucy ham.

Saken er at jeg er veldig redd selv, — innrømmet heksen, — og det er skammelig å sitte hjemme, alle våre samles denne dagen.

Det er ingenting skammelig med det! Det er skammelig å skremme mennesker.

Det er sant...– edderkoppen ristet på hodet.

Kan du fjerne ham? Jeg er bare veldig redd, — ba heksen.

Den unge heksejenten sa en annen, forminsking trylleformel, og edderkoppen ble så liten som en ert. Hun satte ham på håndflaten og sa ømt:

Det er greit, min gode, du er ikke skremmende i det hele tatt, vær ikke lei deg, jeg skal la deg bo på spindelveven på loftet mitt.

Mjau, hvor søtt, — hørtes Vasily stemme.

Og du er her? Forlot du barna uten tilsyn? — vendte Lucy seg til katten.

Jeg skal ikke skremme dem igjen. Kan jeg gå med dere, for jeg er virkelig veldig redd, og jeg vil ikke fly til sabbaten, der synger de alltid så høyt og danser så livlig at jeg sover i en uke etterpå.

Selvfølgelig, la oss gå til taket vårt, drikke te med eplepai.

Mjau, — bekreftet katten invitasjonen, — og hva heter du?

Stella. Jeg har trollet i lang tid, men jeg har ikke virkelig blitt venner med noen.

Hyggelig å møte deg, Stella, jeg er Lucy, og dette er vennen min, katten Vasily. La oss gå, for det blir kaldt, og det er snart på tide å sove.

I denne natten satt Lucy, Vasily og Stella på taket av loftet og fortalte hverandre skumle historier mens de drakk varmt te. Den skumleste historien var fra Vasily, han fortalte hvordan en katt ble forvandlet til en frosk, og han klarte aldri å komme tilbake til sin opprinnelige form, bosatte seg på sumpen og mjauter om natten. Heksene lo lenge, og Lucy lovet å lære trylleformelen for en slik forvandling.

Denne Halloweennatta var begynnelsen på en stor og lang historie om vennskap mellom to hekser som ikke veldig likte å skremme mennesker, men elsket eplepai og lysende gresskar.

Eventyret Halloweennatta er tilgjengelig i FB2-format for telefoner, nettbrett, datamaskiner og e-boklesere.
Lignende eventyr
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Selv Rundstykke kan føle seg ensom. Derfor bestemte han seg – jeg skal registrere meg på en datingside. Slik begynte det hele. Et moderne lærerikt eventyr om hvordan Rundstykke møtte folk på internett
5 786 3
Hvordan haren og ulven byttet haler
Hvordan haren og ulven byttet haler
En lærerik moderne eventyrfortelling om hvordan haren og ulven bestemte seg for å bytte haler. Hva vil komme ut av dette?
31 914 3
Eventyret om prinsessen og dragen
Eventyret om prinsessen og dragen
Et moderne eventyr om en prinsesse som var veldig, veldig redd for den skremmende dragen. Men en dag overvant hun frykten og bestemte seg for å besøke ham... Og slik fikk hun en ny venn.
12 409 3
Eventyret om de tre kakene
Eventyret om de tre kakene
En gang ba kongen døtrene sine om å bake hver sin kake til bursdagen hans. To av de fremtidige prinsessene fullførte oppgaven, men den tredje kom tomhendt. Fra dette fortellingen vil du få vite hvorfor
5 409 3

Vil du få beskjed om nye eventyr?

↑