I en tett skog vokste et magisk tre med et stort hull rett ved røttene som lignet en stor mystisk dør. Alle som gikk inn i dør-hullet, sank ned i en magisk søvn. De drømte om det de ønsket seg. Og i søvnen fikk de hint om hvordan de kunne oppfylle drømmene sine.
Om det magiske treet i skogen visste bare få: en vis ugle og noen få dyr som kom til henne for hjelp og råd. Blant dem var en bjørnehunne som ønsket seg en familie, men hun levde alene i skogen. Bjørnehunnen ba den vise uglen om hjelp, og uglen sendte henne til treet.
Bjørnehunnen gikk inn i dør-hullet og sank ned i en magisk søvn. Hun så at hun hadde en stor familie: en hannbjørn som mann og fem bjørnunger. De løp sammen på det grønne gresset og klemte hverandre.
Hvor bra at du er hos meg.
Sa hannbjørnen til bjørnehunnen.
Tenk bare, hvis jeg ikke hadde gått til den underjordiske sjøen den dagen, ville vi aldri ha møttes.
Sa bjørnehunnen.
Da våknet bjørnehunnen. Fra en så herlig drøm føltes det så varmt og godt i hjertet hennes. Dagen etter gikk hun til den sjøen hun hadde sett i drømmen. Og der møtte hun hannbjørnen fra drømmen sin. Slik fikk bjørnehunnen seg en familie.
En gang tidligere hadde en markmus kommet til den vise uglen for hjelp. Om vinteren hadde familien hennes blitt uten mat. Alle forsyningene som de hadde samlet hele høsten i hullet sitt, hadde en rev ødelagt da hun gravde opp hullet. Og nå hadde markmusfamilien ingen mat. Uglen fortalte om det magiske treet, men advarte om at ingen skulle vite om det.
Markmusen løp til det magiske treet, bukket for det og hoppet inn i hullet. Markmusen sovnet med en gang og så en magisk drøm. Hun var sammen med sin familie i en stor forlatt hangar hvor det var mye korn og frø. Markmusen løp ut for å se hvordan hangaren så ut. Den var grønn, og rundt den var det mange syrinbusker. Og da våknet markmusen.
Markmusen husket at en av søstrene hennes hadde fortalt henne om en forlatt syrinpark. Hun løp for å finne denne parken. Og hun fant den. Og helt inne i parken sto den samme grønne hangaren, og i den var det virkelig mye korn. Markmusen ble glad og løp for å hente familien sin. Slik overvintet markmusen uten problemer.
En dag kom en hare til den vise uglen. Han hadde mistet moren sin da han var liten, men hadde alltid drømt om å finne henne. Uglen fortalte ham om det magiske treet, men advarte ham om at han ikke skulle fortelle noen om det.
Haren gikk til stedet uglen hadde vist ham. Han hoppet inn i hullet og sank ned i en magisk søvn. I drømmen så han seg selv som en liten harunge som lekte sammen med brødrene og søstrene sine på en eng. Da kom moren, en harehunne, ut av hullet og kalte dem hjem for å spise lunsj.
Mamma, hvor mye jeg elsker deg.
Hvisket haren til moren sin.
Og jeg elsker deg. Husk, hvis du noen gang blir villedet, vil jeg alltid vente på deg i vårt hjem på denne engen.
Sa harehunnen.
Og da våknet haren. Han visste hvor engen han hadde sett i drømmen var. For lenge siden, da han løp fra en ulv, hadde haren løpt forbi denne engen. Og nå gikk han rett dit. Da han kom til engen, begynte haren å lete etter huset hvor moren hans skulle være. Og da så han harehunnen som kom ut av hullet. Det var moren hans. De klemte hverandre hardt.
Haren kunne ikke vente med å dele sin glede. Han glemte at uglen hadde forbudt ham å fortelle om treet. Haren løp til skogkanten og begynte å fortelle alle om det som hadde hendt ham. En ond ulv hørte denne historien. Han drømte om at alle i skogen skulle adlyde ham og bringe ham mat.
Ulven løp til det magiske treet og hoppet rett inn i hullet mens han løp. Men han sovnet ikke, tvert imot. Han ble helt våken, så våken at han nesten ikke kunne sove på fire dager. Først på den femte dagen klarte han å sove, men han sluttet helt å drømme.
Det magiske treet hadde en hemmelighet. Treet hjalp bare de som kom til det for hjelp med gode hensikter. Men de som hadde onde hensikter, straffet treet.
