I en liten by bodde Simen Simenovich. Og alle kjente ham, fordi han var taxisjåfør og hadde kjørt hver eneste innbygger i denne lille byen minst én gang i sin taxi. Han skilte seg alltid ut ved sin ærlighet og sa rett ut til folk hva han ikke likte. Noen mennesker likte ham ikke for dette, mens andre derimot respekterte ham veldig.
Men barna hans, datteren Nina og sønnen Petter, skammet seg over faren sin.
En dag kjørte en klassekamerat av Nina i taxien som Simen Simenovich kjørte. Gutten strevet med å viskeut en toer i dagboken sin. Taxisjåføren la merke til det og tok dagboken fra ham. Og da de kom fram til destinasjonen, ga Simen Simenovich dagboken direkte til foreldrene hans.
Dagen etter fortalte gutten alle på skolen hva som hadde skjedd
Hør her, Nina, var det tilfeldigvis ikke faren din som anmeldte meg til foreldrene mine i går? Jeg så at han kjørte deg til skolen flere ganger.
Spurte den fornærmede gutten.
Nei, det var bare en taxisjåfør.
Skammet Nina seg for å innrømme det.
En annen gang fant vennen av Petter en fremmed lommebok da han kjørte taxi. Simen Simenovich la merke til det og tok den fremmede gjenstanden fra ham. Og i lommeboken var det ganske mange penger. Gutten foreslo Simen Simenovich at de skulle dele pengene. Men han nektet. Taxisjåføren tok funnstykket til politiet, som var det riktige å gjøre i denne situasjonen.
Dagen etter spurte vennen Petter om det var hans far som jobbet som taxisjåfør. Men Petter klarte heller ikke å innrømme det og løy.
Fordi Petters og Ninas mor ikke jobbet, men holdt seg med husarbeid, jobbet Simen Simenovich veldig mye, og drømte om at barna hans ikke skulle mangle noe. Han dro tidlig om morgenen og kom hjem sent om natten.
Han var en sjelden gjest på skolen. Men han kom ved første anmodning fra klassestyrer. Han levde verdig og gjorde sitt beste for at barna hans skulle bli like ærlige som ham.
En dag da han kom tilbake fra en kjøretur, fant Simen Simenovich en lotteri-billett i bilen sin. Han brukte lang tid på å huske alle passasjerene sine denne dagen. Lenge kunne han ikke finne ut hvem som hadde glemt billetten. Men så husket han at han hadde hentet en ung mann fra instituttet som fylte ut noe. Simen Simenovich bestemte seg for å prøve å finne ham og returnere billetten.
Dagen etter viste TV-en en nyhet om at en av lotteriebilettene hadde vunnet superprisen – 10 millioner rubler. Men de klarte ikke å finne eieren av billetten.
Hvor stor var ikke overraskelsen til barna da de så den vinnende billetten som TV-en søkte etter. Barna gledet seg og ville nettopp ta den med seg, da Simen Simenovich dukket opp i døren. Han tok lotteri-billetten fra barna.
Dette er en fremmed gjenstand. Jeg fant billetten i går sent på kvelden i bilen min og skal returnere den til eieren i dag.
Said taxisjåføren.
Men pappa... Det er en vinnende billett. Ikke returner den. La oss ta premien.
Said barna i munnen på hverandre.
Det kan man ikke gjøre. Det er uærlighet. Jeg er så skamfull over at dere til og med kunne tenke på å tilegne dere en fremmed gjenstand.
Taxisjåføren tok billetten og dro til instituttet. Men på veien i mengden så han sin tidligere passasjer, som han nettopp var på leting etter. Han stoppet bilen og løp til den unge mannen og ga ham billetten.
Den unge mannen forventet ikke dette. Han hadde sett reportasjen om vinnerbilletten og hadde allerede gitt opp håpet om å få den. Han takket Simen Simenovich for hans ærlige og dristige handling. Han spurte taxisjåføren hvordan han kunne finne ham, fordi han ville takke ham. Simen Simenovich nektet først slike takk, men ga til slutt sitt telefonnummer.
Dagen etter viste TV-en en reportasje om hvordan den unge mannen mottok premien. I sitt intervju fortalte han om den ærlige taxisjåføren som han planla å dele gevinsten med.
Slik er faren vår. Han er nå kjendis! Skrøt Nina og Petter for alle omkring.
Men dere sa jo at han ikke var faren deres.
Hørte de bare til svar.
Petter og Nina ble veldig skamfull.
Det er ikke skamfullt å være en ærlig person, det er skamfullt å skamme seg over foreldrene dine som har oppdradd deg.
