I en mørk og trang musehull
Bodde muslingen Jorka.
Often stakk han ut og løp
Og skrek gjennom hele oppgangen:
«Jeg er ute for å leke –
Hvem vil leke sammen med meg?»
Jorkas mamma fanget ham
Og lærte ham alt hun kunne:
«Ikke skriek høyt, min kjære,
Rundtom oss er det bare fiender.
Ved siden av oss bor en katt –
Han er en røver og livsfarlig.»
Muslingen Jorka var utagelig,
Han tenkte bare på moro.
Og en dag kom katten Vaska
Og var nesten på å ta ham.
Jorka sprang i musehullet
Og gjemte seg i hjørnet.
Nå går Jorka med mamma sin,
Det finnes ingen mer lydig musling.