I en avsides skog, i den tette og uframkommelige furuskogen, bodde bjørnemora Lalla. Hun slo seg ned på et stille sted og bygde seg en solid hi, varm og koselig.
Hun bodde ikke alene. Hun hadde tre bjørnedøtre: Lilly, Lotte og Dorte. Etter skogens målestokk var Lalla regnet som en mor med mange barn.
Jentene var pene og flinke, men svært rastløse. Som alle små bjørner var de glupske etter søtsaker. Men mora var ikke særlig glad i å bortskjemme døtrene. Livet var tungt for henne, og hun måtte gjøre alt selv: lappe hula, og samle inn forråd til vinteren. Dessuten er det ikke enkelt å oppdra bjørneunger.
En dag banket det på døra til hula. Lilly, Lotte og Dorte trillet bort mot inngangen for å åpne fort, men mora sa: «Har barn lov til å åpne døra for fremmede? Det kan jo gå galt!»
Bjørnemora kikket ut gjennom det lille runde vinduet. Utenfor stod Baba-Jaga, krumbøyd og hjelpeløs. Lalla kjente den gamle godt, og åpnet døra med en gang. Den elendige skikkelsen skremte bjørnefamilien først, men så forsto de at hun trengte hjelp, og at det hastet!
Ja, hjelp! For selv hekser kan av og til trenge hjelp, for ikke å snakke om alle andre …
Jaga tok et skritt over dørterskelen og datt sammen på jordgulvet. Lalla klynket, og bjørneungene skyndte seg å hjelpe gjesten. Lilly tørket pannen hennes med et skbladsblad, Lotte gned foten hennes med grevlingfett, og Dorte matet henne med skjeen med brennesseté med bringebær.
Med takk tok hun imot alle behandlingene og drakk noen slurker av den helbredende drikken. Baba-Jaga begynte å komme til hhukommelse og krefter.
Jeg er reddet. Jeg lever. Takk! hvisket den gamle.
Men bjørnene forsto ingenting. Da sa Jaga det samme på bjørnespråk, og alle begynte å klemme den tørre, lille gamlingen.
Baba-Jaga så virkelig veldig dårlig ut. Utmattet av lang ensomhet var hun blitt syk av noe som kalles «Syndromet for stor tungsinn og tårefylt humør». Bjørnemora Lalla foreslo at Baba-Jaga skulle bo sammen med dem en stund og bli frisk.
Jeg blir gjerne hos dere, mine kjære, svarte Baba-Jaga med lav stemme.
Småjentene var i sjuende himmel. De tumlet og danset, og så begynte de å lage middag.
Du må samle krefter, Jaga, og du må straks begynne på bjørnekost, sa Lalla. Nøttekaker, eikenøttsuppe, barnåelsgrøt, rognbærsyltetøy, rognebærgrøt, honninghonningste med tyttebær og bringebær. Maten vår har fått mange skogsdyr på beina. Dette er en utprøvd medisin!
Slik bodde Baba-Jaga i bjørnefamilien, uten bekymringer og strev, og fikk hvile både hjerte og sjel. Hun sluttet å gråte, ble vakrere og yngre. Bjørneungene Lilly, Lotte og Dorte tok seg av henne som om hun var en ekte bestemor. Og så en dag sa Baba-Jaga:
Lalla, takk for godheten din! Nå er jeg helt frisk! Jeg inviterer bjørneungene dine på besøk. Jeg skal passe godt på dem!
Greit, la dem være på besøk, sa bjørnemora, og vendte seg så til døtrene. Bare oppfør dere pent og hjelp bestemor med alt!
Og så kom Baba-Jaga og bjørneungene frem til hytta på kyllingben. Ved hytta bodde en stubbe ved navn Knut. Han var levende og kunne snakke. Han hilste på gjestene og ba om litt eikesaft.
Fra de første dagene lærte Lotte, Lilly og Dorte musikk. Jaga lærte dem å spille på fløyte og tamburin, mens stubben Knut lærte dem å synge. Den gamle sa ofte at døtre skulle være gode hjelpere for mødrene sine. Hun viste dem hvordan man steker bringebærboller, koker karameller av lønnesaft og lager rognebærsyltetøy.
En dag tok Baba-Jaga bjørneungene med til skogen, og hun hadde med seg en trillebåre. Underveis fortalte hun dem dette:
Da jeg var liten, avslørte oldemora mi en stor bjørnehemmelighet for meg.
Hva slags bjørnehemmelighet? ropte Lotte, Lilly og Dorte i kor.
Jaga satte seg på en stubbe, kneep det venstre øyet sammen, så seg rundt og begynte å snakke:
Jo, dette … For lenge, lenge siden var bjørnene … mennesker!
Nei, det kan ikke være sant! ropte bjørneungene.
Jo, jo! Det er ikke tilfeldig at bjørner har et så menneskelig blikk! Og de går godt på bakbeina. Dessuten snakket folk og dyr før det samme språket, enkelt og vanskelig på en gang. For meg er bjørner som mennesker! Jeg er glad i dem!
Da fortellingen var ferdig, tok Baba-Jaga med seg bjørneungene til bringebærkrattet. De fylte kurvene raskt.
Nå drar vi til furuskogen min! ropte Jaga.
Lilly, Lotte og Dorte hadde vanskelig for å henge med den gamle.
Kom igjen, samle kongler! Velg de største!
Og her er mitt vakre epletre! Kom hit! Det vil gi dere sine saftige og duftende frukter! oppfordret bestemoren sine kjære. Og det er ikke alt … Vi må hjelpe mammaen deres med vinterforrådet. Hun har det tungt alene. Nå går vi til den unge lønneskogen. I fjor fikk jeg en stor avling med vill gulrot der!
Takk, bestemor Jaga, vi elsker rotvekster! piped de små bjørnedøtrene. De gravde så ivrig opp de ville gulrøttene at bestemoren ble stum av undring.
Fint arbeid! Dere har fått mange gulrøtter! Flinke dere! roste den gamle bjørneungene. Til slutt var trillebåren full av skogens gaver.
Nå, mine kjære små, er det på tide å dra hjem til mamma. Hun venter dere i dag. Jeg hjelper dere å trille gavene, men underveis må vi innom min hvite skogkant.
Bjørneungene trillet båren, og Jaga dyttet på bakfra for at det skulle gå lettere.
Etter å ha gått gjennom en liten lund kom de ut på en skogkant og kjente en fantastisk duft … Foran dem lå en eng med liljekonvaller! Hvit, hvit som en stor, dunete sky!
Dette er mine favorittblomster! De blomstrer her både om våren, sommeren og høsten. Plukk hver sin buket og gi den til mammaen deres. Først vil hun beundre dem, og når de visner, kan man lage en fin hjertetinktur av dem. For mammahjertet skal være helt friskt! sa Baba-Jaga.
Lotte, Lilly og Dorte plukket liljekonvaller. De beundret de hvite blomstenes skjønnhet og pustet inn den ømme duften av dette naturens under. Plutselig gikk Baba-Jaga ut på midten av engen og ropte noen merkelige ord mot himmelen. Så klappet hun hendene sju ganger, og en liten sky kom sigende rett ned i hendene hennes. Den gamle klemte den fra alle kanter, og plutselig begynte det å regne fra den. Det regnet bare over liljekonvallengen.
Et under, et under! Så et under! ropte de små.
Da vanningen var ferdig, slapp Baba-Jaga skyen, og den vendte tilbake til himmelen.
Vi stikker innom hytta på kyllingben på veien, befalte Jaga bjørneungene. Jeg må gi Lalla noe til.
Den gamle løftet raskt en kar med blomsternektar opp i trillebåren. Dit la hun også en tønne med lønnesaft til å lage karameller av.
Etter en stund var Baba-Jaga, Lotte, Lilly, Dorte og trillebåren med skogens gaver framme ved hula. Bjørnemora skyndte seg å klemme barna sine og takke vennen for de rause gavene.
Å, hva er det nå, hva er det? sa Jaga. Gjeld skal betales tilbake! Den som hjelper andre, finner også hjelp selv! Og verdier, de er de samme for alle: både for mennesker og for skogens dyr!