Det var en gang en gutt som het Mikkel. Han var snill og omtenksom, og han elsket dyr over alt på jorden.
En dag gikk Mikkel en tur i parken og så en hund. Den lå på bakken og jamret. Gutten gikk nærmere og forsto at den hadde brukket en pote.
Han ble veldig opprørt og bestemte seg for å hjelpe stakkaren: han laget en spjelk av en pinne og en plastpose, festet poten, og tok så hunden i armene og bar den hjem.
Mikkels mamma var veterinær. Mikkel ba henne hjelpe hunden.
Poten er brukket, bekreftet hun, og begynte å forklare hvordan dyret skulle behandles.
Mikkel likte hunden veldig godt, og han overtalte mamma til å la den bli hos dem. Den nye beboeren fikk navnet Freja.
Freja fikk gips og mat. Da hun hadde sovnet, fortalte mamma Mikkel hvordan han skulle ta vare på henne, og hvilke øvelser hun måtte gjøre for at hun skulle bli frisk raskere.
Mamma fulgte med på hvordan hunden hadde det, og sjekket poten hver uke. Alt gikk bra. Mikkel trente med Freja jevnlig, og snart var hunden frisk igjen.
Gutten gledet seg veldig da mamma tok gipsen av Frejas pote. Han gikk tur med henne hver dag, børstet pelsen hennes og lekte med henne. Mikkel elsket Freja, og hun ble glad i sin nye eier.
Mikkel begynte å lære henne kommandoer. Først enkle: «Sitt» og «Ligg». Så litt vanskeligere: «Hent», «Gi lyd» og «Pass på». Hunden tok raskt til seg alt. Hun var takknemlig for omsorgen og prøvde å gjøre alt han ba henne om.
Snart lærte Mikkel sin kjæledyr triks: «Gi pote», «Snu deg» og «Hopp». For hvert vellykket triks ga han henne godbiter.
Freja var klok og lærte til og med redningsteknikker. For eksempel ble hun rask til å finne folk etter lukt. Hun kunne lete etter folk som var borte i skogen og gi tegn om hjelp. I tillegg var hunden en god svømmer og kunne redde folk fra vannet.
En dag gikk Mikkel og Freja tur i parken. Plutselig hørte de rop fra elva. De løp dit og så at en gutt hadde falt i vannet og ikke klarte å komme seg opp. Mikkel ba Freja hente tauet. De tok det ofte med seg til trening.
Hunden fikk raskt båret tauet til bredden, og Mikkel klarte å trekke gutten opp av vannet. Gutten var veldig takknemlig for at Mikkel og Freja hadde reddet livet hans.
Fra den dagen ble Mikkel og hunden hans redningsfolk i parken. De hjalp mennesker som havnet i nød, og reddet dyr som hadde det vondt. De besøkte også sykehus og eldrehjem for å lyse opp hverdagen til ensomme mennesker.
Mikkel og Freja ble ekte kjendiser i byen sin. Folk gjenkjente dem på gaten. Gutten var takknemlig for at hunden var blitt hans trofaste venn, og sammen gjorde de nytte for mennesker.
Heldigvis gikk ikke Mikkel forbi et dyr som trengte hjelp. Han fikk en venn, og han visste at Freja alltid ville være der og hjelpe i enhver situasjon. Sammen kunne de redde dem som trengte det mest!