Forhistorien og bakgrunnen for eventyret om kong Saltan
2 453

Forhistorien og bakgrunnen for eventyret om kong Saltan

Forfatter:
Et fantastisk originalt eventyr som forteller forhistorien til Pusjkins kjente eventyr om kong Saltan. Et eventyr om havkongen, onkel Svartskjegg, helter og svaneprinsessen, for barn i skolealder.

Havkongens jubileum

Havkongen og onkel Svartskjegg spilte kort, «tyven». Kongen jukset som vanlig. Svartskjegg lot som om han ikke la merke til det.

Kjedelig! utbrøt havkongen.

Alt er aldri bra nok for deg, mumlet onkel Svartskjegg, la oss spille sjakk.

Vi spilte i går, og du vant med juks, minnet kongen ham på.

Svartskjegg klødde seg i nakken og foreslo plutselig:

Hva med levende sjakk!

Hvordan da? Havkongens øyne glimtet ivrig.

Sjøhestene blir springerne, vi trenger bare to sett, ett svart og ett hvitt. Blekksprutene kan være tårnene, sa Svartskjegg, og fantasien hans stoppet opp der.

Bøndene blir reker, sa kongen.

Jeg kjenner en fisk som heter Humuhumunukunukuapuaʻa. Skal vi be den bli offiser? foreslo onkelen.

Et sånt navn finnes ikke! Hvordan husker du det? undret kongen.

Svartskjegg tok frem et ark sjøtang fra lommen i gullbrynjen sin. Med spesielle sjøblekk stod det skrevet: «Humuhumunukunukuapuaʻa, eller Picasso-trekantfisken».

Det var fisken selv som skrev det til meg, sa Svartskjegg viktig.

Ja, med et sånt navn kan den bare bli offiser! bestemte havkongen, og befalte så med myndig stemme: Dronningen blir kuglefisken, og kongene blir sjøstjerner.

Uten å nøle ropte kongen til seg hoffskriveren og leste opp en kunngjøring om å verve havets innbyggere til de levende sjakkbrikkene.

Dagen etter sto de levende sjakkbrikkene klare for havkongens øyne. Sjakkbrettet var tegnet på sanden på havbunnen like bak kongepalasset. Rutene ble fylt med svart og hvit sand.

Havkongen og Svartskjegg beveget seg over hærene sine på store havskilpadder. I flere dager var spillet morsomt. Først løp alle rundt uten orden over brettet, bare de tregeste sjøstjernene beveget armene sine lat og glemte ikke å filtrere vannet på jakt etter mat. Etter hvert vende alle seg til spillet og fant sin rolle.

Men også de levende sjakkbrikkene kjedet havkongen.

Svartskjegg foreslo at herskeren skulle se en havfrurunddans, morsomme kamper mellom maneter og spill med sjøbaseball, men dårligheten gikk ikke over. Det ble verre da en kongelig tann begynte å verke…

De hentet en fisk som tannlege. Svartskjegg dro på skilpadden sin for å besøke Heksa.

Du ser trist ut, Svartskjegg, sa Heksa medfølende. Har havkongen fått anfall av dårlig humør igjen?

Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal more ham, jeg kunne like gjerne starte krig mot rokkene, sukket Svartskjegg.

Nei, krig trenger vi ikke! sa Heksa bestemt. Foreslå heller at kongen feirer bursdagen sin, gjestene gir mange gaver, og det blir noe å gjøre.

Men bursdagen hans er ikke før om et halvt år, innvendte Svartskjegg.

Å lage gjesteliste, planlegge seremonien, og bestemme menyen, hva skal man servere? Det er mye å gjøre, og det kan dere ta dere av.

Før pleide hoffets folk å finne på alt dette: Etikettvokteren, hovedunderholderen og hovedkokken.

Har du glemt det, eller? For et jubileum! Han blir ni hundre og nittini år! Hoffmennene dine gjør det samme hvert år: ingen fantasi og ingen hjerne, mumlet Heksa.

Akkurat! ropte Svartskjegg. Jeg drømmer hele tiden om å se den blå dragen, men etikettvokteren vil ikke invitere den! Vi inviterer den selv!

Den er jo så liten, sa Heksa forundret, du vil ikke engang legge merke til den blant gjestene!

Da lager du en forstørrelseseliksir til den, så den kan vise seg i all sin prakt! svarte Svartskjegg uten å bli forlegen.

Der ble det avtalt. Svartskjegg dro tilbake til palasset, og Heksa dro til sitt store bibliotek for å lete etter oppskriften på en forstørrelseseliksir for drager.

Havkongen likte ideen om å planlegge jubileet sitt selv, og tannpinen forsvant. Ni hundre og nittini år er ikke noe å spøke med, en så fin dato! Først satte de seg ned for å lage gjestelisten. De trengte en hel hær for å levere invitasjonene.

De inviterte sildekongen, gullfisken, havdjevlene, underfisken Kjempedyret, havfruer fra hav, elver og innsjøer, den gigantiske blekkspruten, den blå dragen og mange ekte havdyr av uvanlig form og farge, i tillegg til magiske vesener.

De krangler lenge og trettet hverandre om hvem som skulle inviteres og hvem som ikke skulle det. Det tok en hel måned å lage gjestelisten, og havkongen glemte helt sin dårlige humør.

En måned til gikk med til menyen. Det var ikke småting de tok med! For eksempel ragu av ørene til en sumpmygg med sverd.

Sverdmyggene kunne ikke fanges av havjegerne, for sumpen var ikke egnet til jakt. De måtte kjøpe dem av Kikimorene, og disse damene var kjent for sin grådighet!

Blåskjell under gylden saus laget av en sjelden landplante, gullredisperler. Den vokste bare i fjellene i Norge, og trollene samlet den inn. Å, de måtte betales med svart perle!

Stekte tunger fra forferdelige tropestorker fra de snødekte markene i Antarktis. Her forhandlet de med keiserpingvinene. De ville ikke ha noen gaver. I stedet ba høvdingen om en invitasjon til kongens jubileum.

Vin til dette fantastiske festmåltidet ble for første gang bestilt fra vingårdene i Middelhavet. Rosa-oransje musserende vin med en usedvanlig smak. Og de kokte en brusende drikk av havkongler.

Baba Jaga lovet å lage bursdagskaken, for hun var en kjent konditor. Alle ingrediensene var landbaserte. Til kaken laget glassblåserne ved hoffet et spesielt vanntett beger.

Heksa kokte en eliksir til Baba Jaga, slik at hun kunne oppholde seg under vann så lenge hun trengte. Og de hadde jo mye å snakke om!

Hovedkokken fikk ikke ro verken dag eller natt, så mye måtte skaffes og tilberedes, og så mange nye retter skulle prøves!

Havkongen og Svartskjegg begynte nå å skrive manuset til festen. Det gikk tregt. Uansett hva havkongen eller Svartskjegg foreslo, hadde det allerede vært gjort før. De ville så gjerne overraske alle med noe originalt, og selv more seg!

Kanskje vi burde hente nissen fra en stor landsby, kanskje menneskene har noe nytt nå, foreslo Svartskjegg.

Sagt og gjort. De sendte en budbærer til den nærmeste landsbyen ved havet, med en eliksir fra Heksa, slik at nissen kunne puste under vann.

Svartskjegg og havkongen ble sjokkert over nissens fortelling. Folk sitter nå mer hjemme, enten foran et TV-apparat eller med telefonen i hånden. Hva som skjer i telefonen vet nissen ikke, men folk sover til og med med den. TV-apparatet er som et teppe på veggen, bare med bilder som blinker og alltid forteller nyheter og arrangerer quiz. Nissen liker best dyreprogrammene og sportskonkurransene.

Havkongen og Svartskjegg hørte mye nytt og uvanlig fra nissen. For dette belønnet de ham med en tønne syltede sjøgulrøtter, en utmerket delikatesse.

Havkongen og Svartskjegg bestemte seg for å arrangere et slags spill. Havets innbyggere kan jo ikke lese, og de har ikke tid til å sitte med bøker. Derfor besluttet de å arrangere ulike konkurranser.

Alle skulle vise det de kunne best. De fant den raskeste, den sterkeste, den listigste, den vakreste, den som kunne finne på de morsomste historiene, den som sang best. Det ble mange konkurranser. Så skulle vinnerne samles og kjempe om en superpremie. Det gjensto bare å finne ut av superfinalen.

Slik gikk et halvt år, og så kom den lenge ventede bursdagen: ni hundre og nittini år! Gjestene strømmet til, hele hopetall! Aldri før hadde den undervannsverdenen samlet så mange havskapninger, både ekte og magiske. I flere dager ble det konkurranser, og så superfinalen. Den blå dragen vant alle.

Tidlig i festen drakk han den forstørrende eliksiren. Et slikt dyr hadde ingen sett før! Han vant en svart perle med gullprikker på en snodd platinasnor.

Hvis han ønsket det, kunne den blå dragen nå bli både stor og liten uten eliksir, bare han ba den svarte perlen om det.

Den gamle kisten

På festens siste dag stilte gjestene seg opp i en enorm kø foran havkongens trone med gaver. I tre dager kom gavene. Det var så mye! Det var umulig å telle dem!

Festen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri fra havet. Det ble laget av Rift fra Den sorte røykeren. Ved palasset sprang ildkuler, maneter og stjerner, alt var badet i fargerike lys. Landboerne ble forskrekket: Våknet månskje de undersjøiske vulkanene? Men ingenting farlig skjedde, og fyrverkeriet varte bare en natt.

Til slutt dro alle hjem. Havkongen begynte å pakke opp gavene og ba Svartskjegg om hjelp. Etter noen dager fant de en gammel kiste, overgrodd med skjell, nedgravd i sanden, med en tung lås.

Jeg husker ikke at noen ga meg dette! utbrøt havkongen. Hva tror du, Svartskjegg, er det farlig å åpne den?

Vi har jo ikke engang nøkkelen, undret Svartskjegg. Hvordan skal vi åpne den?

Skilpadden Tarask ga meg en gylden nøkkel, hun sa at den kan åpne alle låser, sa havkongen, tok av seg et snøre laget av sjøtang som var våt av havfruenes tårer, og på den hang en gylden nøkkel.

Som skilpadden hadde lovet, passet nøkkelen perfekt i låsen. Lokket til den gamle kisten åpnet seg med et brak. Inni var kisten delt i tredjitre rom, tre ganger elleve. I hvert lå et gyllent egg, og i midten et hvitt. Ved siden lå en rull med sjøtang, og på den stod det skrevet med spesielle sjøblekk:

«Dere har aktivert eggene, etter ett døgn vil de sprekke. Dere må gjøre klar krybber av glass med små hull for vanncirkulasjon, og legge eggene i dem. Fra de gylne kommer tretti to helter, med skjell som brenner som ild, og fra det hvite kommer svaneprinsessen. I begynnelsen vil de være små fisk: tretti to gylne og en hvit. Dere må mate dem med melk fra Manatien. Heltene blir trofaste vaktmenn. Som oppdrager skal Svartskjegg settes til dem. Svaneprinsessen skal oppdras av Heksa. Heltene kan leve i vann som gylne havfolk og kort tid på land i menneskeskikkelse, og svaneprinsessen er havfrue i vannet, og på overflaten er hun enten en hvit svane eller en pike av uvanlig skjønnhet. Om henne skal det sies:

«Langt over havet finnes en prinsesse, som ikke lar øynene slippe: om dagen overgår hun Guds lys, om natten lyser hun over jorden, månen skinner under flettene, og en stjerne brenner i pannen. Hun er stolt, hun går som en påfugl, og når hun taler, er det som en bekk som sildrer».

Hele palasset kom i bevegelse: glassblåserne laget glasskrybber av blå havsand, jegerne dro ut for å jakte på havkuer, hoffets havfruer lærte av en bok hvordan man melker havkuer. Havkongen, Svartskjegg og Heksa diskuterte ved en kopp urtete oppdragelsen av de fremtidige heltene og svaneprinsessen.

Dagen etter var alt klart: i et stort akvarium lå tretti tre egg på rad: ett hvitt og tretti to gylne. Havkongen satt på tronen, og Svartskjegg og Heksa satt i lenestolene og ventet på at de små skulle komme.

Det knakk. Det hvite egget begynte å sprekke. Så begynte også de gylne å få sprekker. Skallene forsvant, og plutselig svømte tretti to gylne små fisk og én hvit rundt i akvariet.

Svaneprinsessen og de fremtidige heltene vokste raskt og lærte alt i farten. Slik ville havkongen ha det, han trengte virkelig en god vakt.

Det var ingen krig i sikte, men hvem sier nei til helter! Heksa måtte lage en spesiell eliksir for å få barna til å vokse.

Lenge, og ikke lenge, men de store heltene vokste opp. Svartskjegg var hele tiden hos dem. Han lærte dem alt han selv kunne og visste. I strenghet og kjærlighet vokste heltene opp.

Og fra den hvite fisken vokste det fram en havfrue med blå øyne. Heksa var alltid ved hennes side og tok godt vare på henne. Heksa håpet at svaneprinsessen skulle lære å trylle, men dessverre var ikke magi noe for henne. Kanskje er det like greit. Havkongen betraktet svaneprinsessen som sin egen datter.

Havfruen vokste opp til en vakker kvinne, og ryktet om henne spredte seg over hele den magiske verden. Frierne strømmet til palasset. Men ingen av dem falt i prinsessens smak, og havkongen ville ikke gi sin adoptivdatter bort, verken til skogkjempen, nøkken eller trollet.

Plutselig begynte utrolige rykter å spre seg fra den andre siden av jorden. Det skulle visstnok finnes en havdrage som herjet i dyrenes områder, delfinene og hvalene, og til og med de farlige haiene var redde for den. Ryktene kom og gikk.

Havkongen og Svartskjegg bestemte seg for å la være å gjøre noe foreløpig, for det kunne jo bare være snakk. Dessuten var havkongens palass under trygg bevoktning av tretti to helter og Svartskjegg!

Den blå dragen

Plutselig kom en stor blå drage svømmende, den samme som hadde den svarte perlen rundt halsen, og med et brev. Han ble tatt imot i palasset med all æren. Havkongen åpnet konvolutten og begynte å lese for seg selv. Jo lenger han leste, jo blekere ble han. Til slutt sa han bestemt til den blå dragen:

Dette skjer aldri!

Han befalte Svartskjegg og heltene hans å kaste den blå dragen ut av palasset.

Så snart dragen var ført bort, hoppet havkongen ned fra tronen, løp frem og tilbake rundt Svartskjegg, rød i ansiktet av sinne og vifta med brevet. Svartskjegg klarte knapt å berolige kongen.

Havkongen rakte ham brevet, men han var så sint at han nesten ikke kunne snakke. Onkel Svartskjegg foldet ut arket med sjøtang. Jo lenger han leste, jo rødere ble ansiktet hans. Dette sto i brevet:

«Jeg vil at svaneprinsessen skal bli min kone. Frist: en uke. Ingen medgift er nødvendig. Hvis dere sier nei, får dere aldri se henne i live! Jeg venter min kone en uke fra nå, ved Buyan-øya klokken åtte om kvelden etter havtid». Og under stod det: «DEN STORE og MEKTIGE».

Svartskjegg sløste ikke tiden med snakk, men dro med skilpadden sin til Heksa, og havkongen fulgte etter! De fløy begge inn til Heksa, og rakte henne brevet. Hun leste det og ble grønn i ansiktet.

Nå, ikke få panikk! sa Heksa etter å ha lest. Vi tenker på dette, vi har en hel uke. Hvem leverte brevet?

Den blå dragen. Husker du at han vant konkurransen? Han fikk også den svarte perlen, sa Svartskjegg.

Hvor stor var han? spurte Heksa.

Enorm! skrek havkongen.

Noe er galt med den perlen, mumlet Heksa, etter mine beregninger skulle den ikke fungere lenger.

Plutselig dukket det opp et høyt skap og en stige. Heksa klatret ujevnt oppover og lette etter noe på hver hylle, fylt med gamle bøker. Stigen ble stadig høyere, og Heksa klatret stadig høyere.

Endelig fant hun en rull øverst, overgrodd med skjell. Hun mumlet en besvergelse, og alt forsvant: både skapet og stigen. Med en lett håndbevegelse var skjellene borte fra rullen.

Heksa rullet ut rullen og leste:

Miro trædi svetko lani,
Zhelvovaro perigolati
Cherepino, ortoulti
Vykaltido terin gopoutti.

Hva er dette for tull?! protesterte havkongen.

Ikke forstyrr meg, jeg har glemt dette gamle språket, mumlet Heksa, nå må jeg drikke en kopp te!

Plutselig sto et dekket bord med te og havkaker foran selskapet. Så snart Heksa tok den første slurken, gikk det opp for henne:

Nå vet jeg alt! Den blå dragen kan med hjelp av den svarte perlen ikke bare endre størrelse, men også forvandle seg til hva som helst. Han er ikke et budbringer fra en stor og mektig herre, han er selv den store og mektige, dessverre…

Hvordan kunne dette skje? Har du selv bragt denne ulykken over oss? utbrøt havkongen.

Ikke straff meg, sa Heksa med skjelvende stemme, jeg fant ikke den skjøre havplanten kriplutta, så jeg tok den grenete kriplutta i stedet. Jeg trodde ikke det ville gi slik effekt…

Og du, Svartskjegg, du ga ikke fred før jubileet mitt: inviter den blå dragen, inviter den blå dragen! Dere er begge skyldige! Hva skal vi nå gjøre? ropte havkongen nervøst.

I rullen står det at bare et menneske kan beseire den blå dragen. Ingen trollmann er maktesløs mot dragen. Den svarte perlen beskytter den blå dragen mot all magi.

Hvor skal vi finne et menneske? Den blå dragen er enorm og svømmer i havets dyp, og et menneske kan bare puste luft! sa Svartskjegg tungt.

Jeg har en idé. Vi må finne ut om svaneprinsessen kan forvandle seg til fugl og menneske. Så lenge hun ikke har gjort det, liker hun å bo i havet. Der skal vi tenke videre, sa Heksa…

Fortsettelse følger.

Eventyret Forhistorien og bakgrunnen for eventyret om kong Saltan er tilgjengelig i FB2-format for telefoner, nettbrett, datamaskiner og e-boklesere.
Lignende eventyr
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Hvordan Rundstykke møtte folk på nettsider
Selv Rundstykke kan føle seg ensom. Derfor bestemte han seg – jeg skal registrere meg på en datingside. Slik begynte det hele. Et moderne lærerikt eventyr om hvordan Rundstykke møtte folk på internett
5 786 3
Hvordan haren og ulven byttet haler
Hvordan haren og ulven byttet haler
En lærerik moderne eventyrfortelling om hvordan haren og ulven bestemte seg for å bytte haler. Hva vil komme ut av dette?
31 915 3
Eventyret om prinsessen og dragen
Eventyret om prinsessen og dragen
Et moderne eventyr om en prinsesse som var veldig, veldig redd for den skremmende dragen. Men en dag overvant hun frykten og bestemte seg for å besøke ham... Og slik fikk hun en ny venn.
12 409 3
Eventyret om de tre kakene
Eventyret om de tre kakene
En gang ba kongen døtrene sine om å bake hver sin kake til bursdagen hans. To av de fremtidige prinsessene fullførte oppgaven, men den tredje kom tomhendt. Fra dette fortellingen vil du få vite hvorfor
5 410 3

Vil du få beskjed om nye eventyr?

↑