Kort oppsummering av forrige del
Les del 1: Forhistorien og bakgrunnen for eventyret om kong Saltan
En gang kjedet havkongen seg, og heksa og onkel Tsjernomor foreslo at han selv skulle arrangere sin 999-årsdag.
Kongen ble ivrig, fant på mange konkurranser og utfordringer, og vinneren ble den blå dragen. For dette fikk han av heksa en svart, magisk perle. Perla skulle hjelpe dragen med å vokse.
Vinneren seilte av sted, festen var over, og havkongen begynte å pakke opp gavene. Blant gavene fant han en gammel kiste, og fra den kom det små fisker. Med en vekstdrikk ble de til 32 helter og svaneprinsessen.
Heltene ble satt under Tsjernomors kommando i den kongelige vakten, og havkongen elsket svaneprinsessen som sin egen datter.
Tiden gikk, og den blå dragen dukket opp, enorm og utrolig stor. Han krevde svaneprinsessen til kone. Kongen, Tsjernomor og heksa grublet over hva de skulle gjøre. Heksa fant på å lære prinsessen å fly i luften og gå på land.
Svaneprinsessens forvandlinger
Etter møtet dro heksa, havkongen og Tsjernomor til palasset på havskilpadder. Der lekte svaneprinsessen og heltene tagfatt. Heksa kalte på prinsessen og foreslo et annet spill: å bli fugl eller menneske.
Prinsessen likte ideen, og alle dro til sjøkanten. De voksne red på skilpaddene, og svaneprinsessen svømte selv som en havfrue. Brødrene fulgte etter, for hvordan skulle de forlate sin eneste søster? De kom til vannflaten, og heksa sa:
Hopp opp på land, vakre, og pust dypt inn den rene luften. Du må bli en fugl! Flyr litt over havet. Stig så høyt du kan, og slipp deg ned i vannet som en stein!
Svaneprinsessen ble forundret, men sa ingenting og gjorde som hun ble bedt om. Slik skjedde det: hun ble først en svane, fløy over havet, strakte vingene, og så falt hun som en stein ned i vannet og ble havfrue igjen.
Jeg hadde ikke lyst til å gå tilbake i det hele tatt! utbrøt hun. Å fly og puste luft er bare herlig!
Og hva med meg? sørget havkongen. Hva skal jeg gjøre uten deg, datteren min?
Far, jeg har ikke tenkt å forlate deg. Her er mitt hjem, sa jenta og klemte havkongen.
Heltene begynte å overtale Tsjernomor til å la også dem puste luft, men heksa forbød det: det fikk bli i morgen i så fall, nå var det ikke tid for slikt.
Nok tidsspilling, grynte heksa. Vi må sjekke hvordan prinsessen blir til et menneske.
Svaneprinsesse, forvandle deg til en svane, fly så til land, sett deg i buskene, rist deg og rett deg opp. Gå så tilbake i havet, enten som havfrue eller fugl. Synd at vi ikke får se hva som skjer med deg. Men vent, jeg har jo et fat med et modent eple! Vent her, jeg er straks tilbake, ropte heksa og forsvant.
Og straks dukket heksa opp igjen på skilpadden sin, med magiske gjenstander i hendene.
Svaneprinsesse, nå er det tid! ropte hun.
Prinsessen steg opp av vannet, og de andre lente seg over fatet og så det modne eplet rulle. Alle prinsessens forvandlinger var rett foran dem! Heltene svømte rundt, dyttet hverandre og ville også se.
Hun fløy opp som en svane, fløy en stund over havet og tok kursen mot land. Hun landet i buskene, ristet seg, rettet seg opp og ble til en jente av uhørt skjønnhet. Hun gikk en stund på moderjorden. Overalt var hun i sitt rette element, enten på land, i luften eller i havdypet. Men nå var det tid til å vende hjem!
Bra jobbet, datter, roste heksa henne.
Prinsessen og heltene løp om kapp tilbake til palasset, mens havkongen, Tsjernomor og heksa dro hjem til heksas hus for å rådslå igjen.
Heksa la en trollbinding på huset: «Ingen ser, ingen hører». Så begynte de å tenke på hvordan de skulle beseire den blå dragen.
Rådslaget i heksas hus
I et kongerike ikke langt fra øya Bujan ble prins Gvidon født, sa heksa, men tantene hans, veverske, kokkepikene og svigermor, bestemor Babarikha, vil ta livet av ham. Ikke bare barnet, men også moren. Jeg er redd de lykkes. Jeg kan ikke hindre det. Men vi trenger prinsen, for han er den eneste som kan redde svaneprinsessen.
Men han er jo så liten! utbrøt Tsjernomor og havkongen i kor.
Det er ikke noe problem. Han vokser opp over natten, for jeg har en vekstdrikk for barn! Har dere glemt det? svarte heksa.
Heksa fortalte alt hun hadde planlagt for å redde svaneprinsessen, barnet og moren, tsarinaen.
Nok en gang måtte de kalle på husvetteren fra den nærmeste landsbyen ved sjøen. Heksa ga ham en drikk: prinsen skulle i hemmelighet få den etter at budbringeren hadde kommet tilbake fra kong Saltan, slik at han skulle vokse seg stor i løpet av natten, mens han og moren drev i tønnen.
Budbringeren kom tilbake fra kong Saltan med gode nyheter, men tantene og svigermor bestemor Babarikha byttet ut det gode brevet med et ondt. Byrådsmennene leste det falske budskapet og gikk til tsarinaens kammer. De brydde seg ikke om henne. De kunngjorde for henne og sønnen en grusom skjebne: å bli stengt inne i en tønne og kastet på havet!
Og over alt dette fulgte heksa, havkongen og Tsjernomor med på fatet med det modne eplet.
Tsjernomor, sett deg på skilpadden din og kall på heltene! Svøm raskt til sjøkanten, for nå settes tsarinaen og barnet i tønnen og kastes i havet. Dere skal sørge for at de ikke drukner, og bære dem på hendene til øya Bujan, slik at tsarinaen tror at de flyter over havet!
Sagt, gjort.
Heltene bar tønnen til øya Bujan og seilte stille av sted.
Den blå dragen og svaneprinsessen
Samtidig seilte svaneprinsessen, ledsaget av heksa, mot øya Bujan. Den blå dragen ventet der, enorm, med skjell som glitret. Da han så havfruen, lyste øynene hans opp av ild. Heksa hvisket til svaneprinsessen:
Du må forvandle deg til en fugl med en gang!
Havfruen hoppet opp av vannet, pustet inn luft av all sin kraft og ble en snøhvit fugl.
Den blå dragen ble rasende over å være blitt lurt, gjorde det samme og forvandlet seg til en svart glente.
Han slo ned på den hvite svanen, hugget klørne i den og prøvde å treffe henne med nebbet. Svanen landet på vannet, men glenta fortsatte å plage henne.
Men den voksne prinsen, en staselig ung mann, så hva som skjedde og skyndte seg til hjelp.
Glenta druknet i havdypet, og en flokk fisk med tre rader tenner angrep kroppen hennes. Bare de svarte fjærene ble igjen og drev på bølgene.
Og den svarte perla på en snodd platinakjede vendte tilbake til heksa. Den onde og mektige trollmannen skulle aldri mer dukke opp i havriket.
Svaneprinsessen
Å, far, jeg likte prinsen så godt. Han reddet meg! Hva skal jeg gjøre? Jeg vil være hos ham!
Og hva med meg? Du lovet at du alltid skulle være hos meg, sa havkongen bekymret.
Tårene trillet ned kinnene til svaneprinsessen, og hun klemte faren sin, men hjertet hennes revet i to: hun trivdes på land, og hun trivdes i havkongens palass.
Havfruen dro til heksa for råd.
Ikke vær lei deg, datter. Jeg skal hjelpe deg med Gvidon, for det er navnet tsarinaen ga ham. Og med far din skal jeg også hjelpe, ikke bekymre deg.
Jeg sa jo til prinsen at det ikke var en svane han hadde reddet, men en jente som var i live, og han la ikke engang merke til det. Han tror nok at jeg er en snakkende fugl, sa svaneprinsessen med krenket stemme.
Ikke vær lei deg. Han var nettopp et lite barn, og han har ingen livserfaring, sa heksa smilende. Vi må lære ham å kjenne underene.
Hvordan da? spurte svaneprinsessen interessert.
Stol på meg, jeg skal hjelpe deg! Vi må bygge en by på øya i løpet av natten.
De kalte på husvetteren igjen for å finne ut om det fantes en by i nærheten av øya Bujan med en grådig og ond hersker.
Det er ikke langt å gå, svarte husvetteren bekymret. Jeg bor i palasset til selveste Herren, og han er så sint! Og av grådighet vil han ikke engang gifte seg: Hva om det kommer barn, da må han dele formuen sin.
Og vil du ha en annen herre? spurte heksa lurt. Jeg kan flytte landsbyen din til øya Bujan, til et nytt palass og steinhus!
Hvem sier nei til noe sånt! jublet husvetteren.
Sagt, gjort.
Om morgenen våknet tsarinaen og sønnen hennes Gvidon, og på den øde øya stod en ny by, en pryd å se på!
Også den onde og grådige herren våknet: alt sto på plass, men det var ingen mennesker. Stillhet, bare vinden som ulte. Ingen menn, ingen kvinner, ingen barn! Ikke en hundebjeff, ikke en kus som brølte. Alle tingene var på plass, men ikke en levende sjel!
Heksa dro til havkongen for å snakke om svaneprinsessens skjebne.
Havkongen visste ikke hva kjærlighet var, og slett ikke jordisk kjærlighet. Han kunne ikke forstå hvorfor den adoptive datteren hans ville leve på land. Men han ønsket heller ikke at hun skulle være ulykkelig.
Svaneprinsessen ble kalt inn. Hun var trist og blek, for hun hadde forelsket seg i prins Gvidon av hele sitt hjerte.
Datteren min, vil du besøke meg hvis du bor på land? spurte havkongen med skjelven stemme.
Selvfølgelig, far! utbrøt jenta. Hver uke skal jeg komme og svømme til palasset.
Jeg skal ikke stå i veien, sa havkongen sukkende og tørket en ensom tåre.
Saken var avgjort, og heksa tok seg av prinsens tanter og svigermor, bestemor Babarikha.
Disse urolige kvinnene begynte å drømme fantastiske drømmer. Først kokkepiken, om en ekorn med gylne nøtter. Senere veverska, om tretti tre helter med skjell som glødende kull. Og så så svigermor bestemor Babarikha en drøm om svaneprinsessen i rett tid.
Så det var ikke mangel på under.
Piratene
For ikke lenge siden sank et piratskip med mannskap utenfor havkongens palass. Piratene likte å lage bråk, og de holdt på med det selv på havbunnen. Så mange ganger hadde de lovet kongen og Tsjernomor at de skulle oppføre seg, men de klarte aldri å holde ordet sitt.
Det ble nødvendig å bygge et fengsel til dem. Skipet på havbunnen begynte å gro til av skjell. Fisken hadde tatt det i besittelse.
Heksa dro til fengselet for å treffe piratene.
Hvis dere utfører oppdraget mitt, slipper havkongen dere fri til land, sa heksa strengt til de samlede piratene.
Og hva skal vi gjøre? spurte kapteinen håpefullt.
Dere må seile flere ganger fra øya Bujan til kong Saltans hovedstad. Og fortelle kongen det jeg sier. Hvis dere gjør det, slipper havkongen dere fri til land. Men dere må gi opp piratlivet og bli et handelsskip. Hvis dere lurer, sender første storm dere tilbake til bunnen, og da for alltid!
Piratene tenkte seg ikke lenge om, og de sa ja. De ville så gjerne tilbake til skipet sitt og puste luft!
Arbeidet tok fart: de begynte å gjøre skipet klart. Heksa hjalp også til med magien sin.
Etter en stund var skipet klart. Alle piratene kledde seg i nye kjortler, og de ble så pene at de ikke kunne ta øynene fra hverandre. Aldri før hadde de vært så pent klippet og kledd. Men mest av alt gledet de seg over skipet, som var som nytt!
De seilte mot øya Bujan, og heksa ga kapteinen en huskelapp med hva han skulle si og når. Han lærte teksten utenat!
Gvidons forvandlinger
Heksa skyndte seg på skilpadden sin til palasset med fatet og det modne eplet. Havkongen, Tsjernomor, svaneprinsessen og de tretti to heltene samlet seg for å se hva som skjedde på øya Bujan.
Der så de hvordan gjestene kom til øya Bujan. De festet og snakket med fyrst Gvidon i palasset.
Svøm nå til øya Bujan, straks kommer fyrsten til sjøen. Hvis han får lyst til å se faren sin, forvandler du ham til en mygg, så han kan fly etter skipet, sa heksa.
Hvordan skal jeg gjøre ham til en mygg? Jeg kan ikke, undret svaneprinsessen.
Du må bare sprute sjøvann på ham, så tar jeg meg av forvandlingene, sa heksa med et smil.
Svaneprinsessen svømte av sted, og heltene med henne, mot øya.
Men hvordan kan en mygg fly over havet på egen hånd? spurte Tsjernomor plutselig. Den er jo svak, den klarer ikke returreisen! Den går til grunne!
Å, jeg tenkte ikke på det, utbrøt heksa. Piratskipet vil, så snart det forlater land, vende tilbake til havbunnen. Vi må finne på noe raskt! Men inntil videre får han bli en mygg!
Og slik ble det. Mens mygga reiste med skipet, lette heksa i den gamle, kloke boka Jajgam etter en løsning på det vanskelige problemet. Og hun fant den!
Fra bestemoren hadde heksa fått mange ulike ting, noen var svært merkelige, og det var til og med uklart hva de var til for. I boka Jajgam, på side 1099, var det en tegning av en liten eske: to håndflater sammenknyttet i kors, med vinger på baksiden, og under den en besvergelse på et gammelt språk. Heksa husket denne sølveska og kunne ikke forstå hvorfor den hadde vinger.
Det viste seg at esken kunne fly og øyeblikkelig flytte små gjenstander over alle avstander. Man trengte bare å si oppdraget og besvergelsen inn i den åpne esken.
Heksa fant den flygende esken i et spesialrom for magiske ting, og ba den flytte mygga til øya Bujan. Gvidon rakk ikke engang å forstå noe. Etter at han hadde stukket tanten i øyet, var han et øyeblikk i mørket, og plutselig var han på sin egen øy.
Der ventet svaneprinsessen på ham. Tre ganger fløy prinsen mellom kong Saltan og sin egen by. Tre ganger reiste han med de tidligere piratene på skipet deres. Hver gang kledde piratene seg i ulike klær, og etter heksas befaling endret de størrelsen og fargen på skjegget, slik at de så nye ut hver gang.
Verken kong Saltan eller fyrst Gvidon skjønte at det var de samme menneskene.
Havkongen løslot piratene til land, og de hadde gjennomført oppdraget ærlig. Og de la piratlivet bak seg. Hvem vil vel ligge og råtne på havbunnen når man kan puste frisk sjøluft og tjene ærlige penger på handel!
Lenge var det, men til slutt ordnet alt seg.
Havkongen ble forsonet med at pleiedatteren hans var vokst opp og hadde funnet sin skjebne på land.
Og svaneprinsessen besøkte, som hun hadde lovet, faren sin, heksa, brødrene og Tsjernomor hver uke. Selv om hun så brødrene og onkelen sin utenfor bymurene hver dag, kunne hun verken snakke med dem eller leke med dem, hvor gjerne hun enn ville. Men det var ikke som i havkongens palass!
Her er eventyret slutt, og den som leste er en kar!