Tre små griser sang muntre sanger, danset morsomme danser, spilte på ulike musikkinstrumenter. Og slik var det hele sommeren.
Hvilket eventyrlig svineri.
Sa Uglen, mens hun fløy over lysningen der de morte seg.
Og da høsten kom og det begynte å bli kaldt om kveldene, sa en av brødrene som het Grisegrim:
Alle på verden trenger et hus, både mennesker og små dyr, og også oss – små griser.
Å, ikke nå. Når det blir veldig kaldt, da skal vi tenke på det. For nå skal vi leke.
Svarte Grisegutt og Griseknut.
Hørte dere det?!
Ropte Uglen på dette tidspunktet, som satt i treet og observerte brødrene.
I vårt område har det dukket opp en Ulv, han er ondsinnet, sulten og fryktelig.
Å, hvis du er redd for ham.
Innvendte Grisegutt og Griseknut.
Så sitt i hullet ditt.
Og de selv sang med en enig grisekvidring i to stemmer:
Vi er ikke redde
For den grå Ulven,
Den grå Ulven.
Hvor vandrer du
Grå Ulv,
Grå Ulv?
Hvem skulle tro at Uglens ord om ulven i skogen skulle vise seg å være sant. Denne nyheten var på alles munn blant dyrene.
De små grisene forsto at det var alvorlig da de la seg til å sove. Det var ganske kjølig ute.
Og om morgenen våknet de av kulden, og det ble helt klart at kulden nærmet seg, og de måtte bygge et hus. I det kunne de gjemme seg fra Ulven og varme seg i den strenge frosten.
Grisegutt sa:
Jeg skal bygge et hus av halm. Det vil være varmt og mykt, og det er så mye av det overalt, man trenger ikke gå langt for byggematerialer, bruke penger og tid på transport. Og jeg trenger ikke å kalle på håpløse håndverkere.
Og jeg – av kvister og stokker. Slik at det ikke blåser bort i vinden.
Svarte Griseknut.
Som de sa, så gjorde de.
I mellomtiden bygget deres bror Grisegrim sitt hus.
Han skilte seg ut ved forstand og oppfinnsomhet, kunne kombinere lek og arbeid. Grisegrim lagde et fundament av stein, vegger av murstein, tak av rødt teglstein, installerte solcellepaneler på det for å generere elektrisitet. For inni ville han utstyre huset med smart teknologi, og for det trengte han en konstant strømforsyning.
Og Griseknut og Grisegutt fortsatte å synge og danse:
En og to,
Og alt er klart,
Huset er bygget av halm,
Tre-fire,
Av kvister også,
Vi kan leke igjen.
Ulven hørte sangene deres og skrek:
Hvem er det som lager støy i skogen når Ulven er trøtt og sover?
Og da han så de to små, fete, røde grisene, hvinket han av glede:
Vau, hvor fete og velernærte små skapninger! Jeg kunne bare drømme om slike! Så heldig! Å fange to griser på en gang!
De små grisene ble redde og løp inn i Griseknutts halmhus.
Ulven gikk til deres ly, klødde seg bak øret med laben, og sa forvirret:
Hva er dette for en halmbunt? Jeg ødelegger det lett! Jeg trenger bare å ta inn mer luft i lungene og blåse så hardt jeg kan! Hele ditt skjøre halmhus vil blåse bort.
Og Ulven blåste. Og halmen blåste bort. Huset kollapset. Og de små grisene løp til det andre huset som Grisegutt hadde bygget. Ulven hoppet etter dem.
Å, hva er dette for en svak hytte av kvister? Ha-ha-ha! Jeg skal ødelegge den også, men her må jeg jobbe litt, bruke kraft.
Og Ulven begynte å riste Grisegutts hus. Kvistene falt, støttene knakk og denne skjøre hytten kollapset også.
De små grisene løp så fort de kunne.
Å, bare se på disse flinke grisene! De løper fra meg.
Skrek Ulven.
Jeg skal ta dem likevel!
Og han grep dem i bakbeina. De små grisene løp bare på forbeina. Foran dukket det opp en enorm furu.
Vi løper i forskjellige retninger.
Ropte Griseknut, og husket leksjonene i marsjering fra skolens idrettslærer.
Og de sprang i forskjellige retninger: Griseknut – til høyre, og Grisegutt – til venstre. Og Ulven ble igjen i midten, og fløy rett inn i furuen med full fart.
De små grisenes bein glapp ut av hans enorme labber, og han selv slo hodet sitt mot furuens stamme så hardt at gnister fløy fra øynene hans, og furukongler regnet ned på hodet hans.
Brødrene, andpustende, løp til Grisegrims hus. Han åpnet døren for dem og lot dem komme inn.
De små grisene skjelte av frykt. Tårer trillet ned over snoutene deres.
Vær rolig.
Sa Grisegrim.
Alt blir bra! Ulven kan ikke ødelegge mitt hus. Det er sterkt, vinden kan ikke blåse det bort, kraft kan ikke knekke det. Og dere får en leksjon om at dere kan synge, leke og danse hvis dere har et sted å løpe til! Se!
I mellomtiden løp Ulven rundt huset, prøvde å ødelegge det, men knakk bare alle neglene og slet av seg alle tennene. Så dro han av gårde med ingenting.
Og inne i Grisegrims hus bestemte han seg for å vise brødrene rundt.
Mitt hus er veldig smart. Det har ikke noe lås, det åpnes ved fingeravtrykket av hoven min. Her er det bevegelsessensorer, en trådløs miniknapp for lyset over arbeidsflaten på kjøkkenet, en kube med forhåndsinnstilte TV-kanaler, en gass- og røykdetektor.
Og på soverommet, når jeg våkner og det er fortsatt mørkt ute, sier jeg: «God morgen!», og lyset slår seg på av stemmen min.
Når jeg går ut av badet, slår lyset seg av når døren lukkes, og ventilasjonen slår seg på. Og jeg har også en robotstøvsuger. Den rengjør ikke bare gulvet, men også luften fra støv og allergiske partikler.
Wow! Hvor flott!
Utbrøt brødrene beundrende.
Og vet dere hva? Jeg foreslår at dere bor her sammen med meg i dette huset.
Sa Grisegrim.
Men for det må vi bygge en andre etasje, slik at det er plass til alle.
Utmerket idé! Takk!
Tok Grisegutt og Griseknut opp.
Og alle gikk igang med arbeidet og sang:
Nå må vi bygge
Et nytt tohusehus!
For ikke å gjøre feil,
Må vi bo i et sterkt hus!
Arbeidet gikk raskt. De små grisene bygget andre etasje, og koblet hele huset til alarmen og satte det under vakt, og levde i det vennskapelig, fredelig og gladelig.
Les eventyr og oppskrifter for alle anledninger vil være i lommen din.
