Ti kattunger bodde hos bestemor sin:
Musa, Anfisa, og selvfølgelig Pirat,
Jorik, Arkadij, Bjørkungen, Pilot,
Kaninen, Bildet og den røde Muldvarpen.
Ti så morsomme og lekne små katter,
Ti elskede og kjære kattunger.
En dag gikk bestemor til markedet så tidlig
For å kjøpe fisk, helt alene hun gikk.
Med handlepose i hånden, sjal over hodet,
Skyndte hun seg ut gjennom døren sin fort.
Kattene satt stille i hvert sitt hjørne,
Bare snurring kunne høres der inne.
Og i sitt hjørne sov edderkoppen så stille,
Han var ikke slem, han var deres gode venn.
En sommerfugl brøt freden i huset,
Som en sensasjon fløy den inn gjennom vinduet.
Den dumme sommerfuglen kom flyvende inn,
Hva som skjedde da, det var helt vanvittig!
Ti kattunger sprang rundt overalt,
Hver jeger var glad for sitt bytte så nært.
Sommerfuglen landet på lysekronen,
Og Arkadij krøp forsiktig opp langs gardinen.
Og Musa fulgte etter, ville ikke bli igjen,
For sommerfuglen var så nær, helt ved siden av.
Alle de andre fant sine egne veier,
Søstre og brødre uten frykt gikk de.
Noen på skapet, andre på hyller høye.
Bestemors gardin rev seg helt av,
Men hva med kattungene? Satt de og gråt i hjørnet,
Fordi de var lei av leken sin?
Nei da! De var på jakt, helt fokusert,
Spill og spenning, ingen skyldfølelse der.
Men de klarte ikke å fange sitt bytte:
Et vingeslang, og så var sommerfuglen borte.
Og så satt kattungene igjen i hjørnet.
Sommerfuglen hadde avsluttet sitt spill,
Og skyndte seg hjem til sitt eget hus.
Den bestemte seg for å holde seg langt unna
Det gule huset med så mange katter,
Der det var så mye larm og støy.
Ti kattunger bodde hos bestemor sin:
Musa, Anfisa, og selvfølgelig Pirat,
Jorik, Arkadij, Bjørkungen, Pilot,
Kaninen, Bildet og den røde Muldvarpen.
Og så kom bestemor hjem igjen:
«Hva i all verden har skjedd her? Oi, min Gud!
Hylla ligger på gulvet, gardinen i hjørnet,
Kanskje en røver har lekt gjemsel her?
Jeg tror jeg vet hvor all denne ødeleggelsen kommer fra,
Det må være elefanten som er skyldig!
Han skremt mine små kjære unger,
Og Kosjei kom flyvende sammen med ham!»
Edderkoppen lo stille i sitt hjørne:
«Hva en fantast hun er! Men stille nå, ikke et ord».
«Mine kjære kattunger,» hvisklet bestemor,
«Dere må hvile, her er en pute for dere,
Dere må spise fisk for å komme over sjokket.
Ja, det er vanskelig å unnslippe framskrittet.
Hvordan kan det være at midt på dagen,
Elefanten og Kosjei besøker meg!»
Ja, lenge etterpå sukket de gamle damene på benken,
Bestemødre i sjal og tøfler:
«Det er farlig å leve nå,» sa de,
«Hvordan skal vi beskytte våre kjære katter?
Hvordan unngikk de ulykken?»
Ingen vil si at de er lekne og ulydig!
