Suharikin – reisende

Dette skjedde helt på slutten av sommeren, da bladene på trærne begynte å bli gule, regnet falt oftere, solen gikk ned tidligere bak bakken, og dagene ble stadig kortere.

Suharikin våknet tidlig om morgenen, stakk ut sitt lille grå snuter ut av døren og pep:

Brr, så kaldt det er blitt om morgenen!

Ja, sønn, om noen dager begynner høsten.

Sukket mamma Grå Mus.

Nå, høsten er i ferd med å komme, og jeg har ikke sett noe særlig bra hele sommeren.

Sa Suharikin fornærmet.

Hvordan kan det være? Vi har en så vakker skog. Her bor dine venner – skogsdyrene. Vi har så vakker fuglesang, fargerike sommerfugler som flyr omkring, så mange duftende blomster og aromatiske bær som vokser på sletten. Snart blir tyttebærene modne, og jeg skal bake din favoritt tyttebærkake!

Sa mamma overrasket.

Men jeg vil ikke ha tyttebærkake! Jeg vil prøve ananas og kokosnøtter. En bekjent trane fortalte meg at langt, langt borte i varme land på øyer i havet vokser disse eksotiske frukten.

Ble Musungen sint. Han snøftet så at snorkene på snuten hans dirret!

Mamma Grå Mus ble lei seg, hun var bedrøvet. Hun senket sitt grå hode og fortsatte å lytte til Suharkins krav.

Jeg vil besøke øyene og se hvordan kokosnøtter og ananas vokser!

Gjentok han.

Musungen stampa med sin grå pote og skyndte seg ut av hulen. Han løp raskt langs skogsstien og kom snart til skogselven.

«Nå skal jeg lage meg en liten båt og seile til de varme landene for å se øyene» – bestemte Suharikin seg fast.

Da han så seg omkring, fant han en melonkjerne på elvebredden, ble veldig glad og sa selvsikkert:

Dette blir min båt, jeg skal sitte på den og seile til de varme landene for å se øyene i havet.

Mumlet musungen for seg selv.

Den fornøyde Suharikin satte seg i båten av melonkjerne, fornøyd og lykkelig, og seilte langs skogselven.

Busk etter busk, tre etter tre, båten seiler fort og fort. Musungen drømte og forestilte seg hvordan hans båt skulle seile langs den snoende elven til det blå havet, og så skulle havet føre ham ut i det dype havet. Og i havet ventet det øyer med palmer som hadde kokosnøtter.....

Men plutselig blåste en sterk vind, et mørkt skyer kom brått og det ble mørkt. Uveiret hylte. Musungen ble veldig redd, båten hans svaiet fra side til side. Og plutselig sprukk melonkjernen og sprakk......

Musungen falt i vannet og ropte:

Mamma, mamma, hvor er du, redde meg!!!

Plutselig følte han at noen dyktig fanget ham i vannet og begynte å dra ham på land. Det viste seg at det var beaverungen Tarasik som reddet Suharikin, han var i ferd med å bygge en demning på elven og så musungen som seilte på melonkjernen.

Hvor skulle du hen, Suharikin, når du ikke engang kan svømme?

Spurte Tarasik.

Jeg ville komme til de varme landene og se øyene. Jeg ville se hvordan kokosnøtter og ananas vokser. Først må jeg seile langs elven, så langs det blå havet, og så langs det dype havet.

Sa den våte Suharikin stille, og tørket vanndråper fra pelsen sin.

Du er jo så dum, liten musunge! Hvordan kan man dra på en så lang reise på en melonkjerne?

Spurte Tarasik. Musungen senket sine små sorte øyne. Han visste ikke hva han skulle svare til beaverungen.

Mamma di er bekymret, hun løper rundt i hele skogen, leter og spør alle dyrene hvor hennes sønn har blitt av.

Fortsatte Tarasik.

Musungen husket sin kjære mamma, den koselige hulen der lilla klokker vokser. Og mamma hadde sikkert tent opp i ovnen og bakt en deilig tyttebærkake.... Suharikin ble veldig trist, han senket hodet sorgt og bitre tårer begynte å falle på jorden.

Jeg vil til mamma!

Gråt Suharikin.

La meg følge deg, jeg vet hvor hulen din er.

Foreslo Tarasik.

Busk etter busk, tre etter tre, snart var musungen hjemme. Mamma var veldig glad for at hennes sønn kom tilbake. Hun omfavnet sitt lille barn og sa:

Suharikin, hvor bra at du kom tilbake, og kysset hans lille glinsende nese.

Musungen spiste et stykke deilig tyttebærkake, la seg i sin lille seng og sovnet søtt. Han var lykkelig over å være hjemme hos sin kjære mamma.

Og Suharikin drømte om fjerne varme underfulle land og paradisøyer i havet med vakre tropiske palmer.