Det var en varm sommerdag, og en lett bris blåste. Kaninen hoppet langs en sti da han plutselig snublet over noe pirkete.
Oi, hvem er du?
Jeg er Pinnsvin uten knapper.
Det viste seg å være et pinnsvin. Han hadde stukket kaninen ved et uhell.
Hvorfor biter du? Du er jo så søt! ― spurte kaninen.
Jeg har fått nye pigger, ― svarte Pinnsvinet.
Men andre pinnsvin stikker ikke bare sånn!
Det er fordi andre pinnsvin har gensere med knapper. Jeg har ikke knapper, så genseren min blåses av av vinden, og da blir jeg pirkete.
Hvorfor sa du ingenting? ― utbrøt kaninen. ― Kom hjem til meg! Vi finner noe på!
Takk, kanin! ― sa Pinnsvinet glad. ― Hva heter du?
Bare Kanin. Og du?
Jeg heter Pinnsvin uten knapper.
Kan jeg bare kalle deg Pinnsvin? ― spurte Kaninen.
Selvsagt! ― utbrøt Pinnsvinet.
Så gikk de hjem til Kaninen.
Hva slags knapper trenger du egentlig? ― spurte Kaninen.
Alle pinnsvin har gensere. Men vi tar dem bare på når vi går ut, så vi ikke stikker noen. På disse genserne er det knapper. Men jeg har ikke en eneste knapp, ― sukket Pinnsvinet.
Ikke vær lei deg! Vi fikser det nå!
Hvordan?
Jeg syr knapper på genseren din. Jeg løper og henter dem nå!
Kaninen fant knapper i skapet og syr dem fast på Pinnsvinets genser med nål og tråd.
Vær så god, ― sa han, ― nå har denne genseren hele 9 knapper!
Takk, Kanin! Alle pinnsvin har 7 eller 8 knapper! Men jeg har hele 9! ― jublet Pinnsvinet.
Slik ble Pinnsvin uten knapper bare Pinnsvin. Og Kaninen viste godhet og hjalp sin nye venn, selv om han var pirkete.
