Vårt nyttårsabentyr skjedde ikke hvor som helst, men i den mest magiske skogen, eller rettere sagt, på skolen for små dyr.
Julemanden bestemte seg for å arrangere en fest for dyrene. Kaninen og Bjørnungen fikk høre om dette. For øvrig hadde de vært venner siden barndommen, og det var fordi de vokste opp i nærliggende huler.
Da sa kaninen:
Tenk deg, Bjørnungen, hvor fint at Julemanden skal arrangere en fest.
Av glede trommlet han til og med med labben på bordet.
Alle skal synge, ha det gøy og gi hverandre gaver. Og jeg har forresten allerede laget en gave til deg.
Kaninen skrøt ved disse ordene.
Men Bjørnungen ble derimot trist, men lot det ikke merke.
Jeg har også allerede tenkt ut hva jeg skal gi deg på nyttår.
Han ble enig.
Da skal vi ha det gøy på festen.
Og vennene gikk hjem og diskuterte karnevalskostymene sine hele veien. Vennene ble enige om å kle seg som hverandre, ikke som noen eventyrfigurer. For de var virkelig beste venner.
Da Bjørnungen kom hjem, satte han seg ned og tenkte dypt.
Moren hans, Bjørnmoren, ble bekymret og spurte ham:
Hvorfor er du så trist, Bjørnungen, har det skjedd noe?
Og Bjørnungen fortalte henne alt: hvordan Julemanden bestemte seg for å arrangere en fest på skolen deres; hvordan han og Kaninen bestemte seg for å kle seg som hverandre, og hvordan han ikke engang kan forestille seg hva han kan gi sin venn, mens han allerede har laget en gave.
Ikke bekymr deg, Bjørnungen, men spør heller alle vennene dine, kanskje de kan gi deg et tips.
Bjørnmoren begynte å trøste ham.
Det ble avtalt. Bjørnmoren ga Bjørnungen en deilig lunsj og lot ham gå ut og leke.
Bjørnungen tenkte lenge på hvem han skulle besøke. Han tenkte og tenkte, og først bestemte han seg for å gå til Ekornet. Vel, hun ligner jo veldig på Kaninen. Hun er like rask og hopper hele tiden, kanskje hun kan gi ham et tips om hva han skal gi vennen.
Hallo, Ekornet.
Bjørnungen hilste høflig.
Hjelp meg, vær så snill, å finne på en gave til Kaninen.
Oh, det er jo ikke vanskelig.
Ekornet svarte muntert.
Gi ham mye grankongler eller nøtter.
Takk skal du ha, men jeg tror ikke det er det Kaninen ønsker seg på nyttår.
Han takket Ekornet oppriktig, men på en eller annen måte bedrøvet.
Bjørnungen våget til og med å gå til Ulven, så gjerne ville han finne en gave til vennen:
Erede Ulv, hva ville du gitt til en venn?
Oh-oh.
Ulven rullet øynene drømmende.
Jeg ville gitt en liten, feit gris.
Bjørnungen ble redd og løp sin vei. Han forsto at han ikke ville få noen tips her heller. Det var ingenting å gjøre, han måtte fortsette.
Og han bestemte seg for å gå til Reven:
Hun forstår helt sikkert seg på gaver.
Tenkte han.
Når han endelig fant Reven, sa han straks:
Rev, hva ville du gitt til en venn?
Det er jo veldig enkelt.
Reven lo av Bjørnungen.
Jeg ville gitt et vakkert speil, så man kan beundre seg selv, og en kam, så man kan holde håret i orden.
Takk skal du ha, Rev.
Bjørnungen takket henne fordi han var veldig høflig, og gikk videre.
Han tenkte og tenkte på hvem han skulle spørre videre, men forsto at alt dette var meningsløst. Hver enkelt rådet til den gaven som de selv ville ha, og ingen av dem ville passe til Kaninen.
Bjørnungen ble helt nedslått og trist. Det var bare en mulighet igjen for ham til å finne på en gave til vennen.
Jeg skal gå til Snøfnugg.
Ropte han.
Hun vil helt sikkert hjelpe meg.
Han gikk og gikk, og så dukket Julemanden sitt hus opp fra bak trærne, og se der, Snøfnugg var på trappen og pratet med snømennene. Hun la merke til Bjørnungen allerede fra langt hold.
Hallo.
Hun hilste.
Jeg vet allerede om problemet ditt, jeg ventet på deg. Kom, Julemanden og jeg har lenge tenkt ut en gave til Kaninen.
Hvor glad Bjørnungen ble da denne gaven viste seg å være en enorm leke-gulrot.
Og endelig kom dagen for nyttårsfesten. Kaninen ga Bjørnungen en tønne deilig honning og ble veldig glad da han så sin gave.
Nå kan jeg ikke bare spise gulroten, men også omfavne den i stedet for en pute og leke med den.
Han kunne ikke skjule sin begeistring.
På denne måten hadde vennene ikke bare en fantastisk skolefest, men gleder også hverandre med gavene sine, og alt fordi de gjorde sitt beste for å velge dem.
Les eventyr og du vil alltid vite hva du skal gi en venn på nyttår!
