Harene hoppet under grana.
«Snart er det tolv», — sa ulven.
Selv om vinteren er streng og kald,
Alle lurer: «Kommer Julemanden?»
Til det grønne treet løp reven,
I skogen hørte den dyrs stemmer:
«Hva skjer her hos dere,
venner?
Ulv, fortell meg, skjul ingenting».
Ulven så på den listige reven:
«Jeg forstår ikke spørsmålet ditt.
Du er blitt gammel,
venninne,
Glemte du festen? Det er vinter nå».
Pinnsvinnet forklarte for reven:
«Vi feirer Nyttår, hele skogen sammen.
Vi venter på Julemanden her,
Og kaller også deg til oss.
Julemanden kommer til treet en gang i året,
Ønsker alle lykke og helse,
Gir gaver og gjør alle glad,
Og overrasker oss med snøjenta, hans barnebarn.
Først kjører bestefaren til landsbyen,
Så til byene — de har flaks,
Men først da kommer han til skogen,
Så vent, fru Reven».
Vinteren er kjedelig i hver skog.
Dyrene sukker, venter på varme og vår,
Men på Nyttår danser skogen rundt
Det grønne treet i glede.
Julemanden går hjem mot morgen.
Selvfølgelig blir han trøtt, han er gammel.
Han hviler ikke hele året.
Han forbereder gaver til neste gang.
