Det var en gang en gutt som het Anton. Han var som alle gutter – litt livlig, leken og glad. Men han visste å oppføre seg – han hjalp mamma, gjorde leksene sine pliktoppfyllende, og ryddet til og med på rommet sitt av og til.
Men Anton hadde én svakhet: han satte ikke pris på lekene sine i det hele tatt. Uansett hva foreldrene kjøpte til ham, ble alt ødelagt.
Mamma kjøpte en stor transformator, men Anton glemte den på benken.
Pappa kjøpte en importert stridsvogn, men gutten tok den fra hverandre med en gang og kastet delene.
Og uansett hvor mye mamma og pappa prøvde, behandlet ikke Anton lekene sine med respekt. En gang hørte foreldrene ham til og med si til en venn: "Pappa og mamma kjøper meg bare nye."
Og slik ville gutten ha fortsatt å vokse opp, hvis ikke en hendelse hadde skjedd. En morgen våknet Anton, kikket i lekekassen sin – og fant ingenting der. Bare et gammelt lokomotiv lå der, et sovjetisk et.
Da ble Anton redd og ropte på mamma.
Alle lekene dine har gått sin vei, Anton.
Mamma ristet bedrøvet på hodet.
Hvordan gått sin vei? Hvor?
Han gned fornærmet på nesen og var nesten i ferd med å gråte. Men gutter fikk ikke gråte.
Til en annen gutt som tar vare på lekene sine.
Og hva skal jeg gjøre?
Men mamma trakk bare på skuldrene og sa mens hun gikk mot kjøkkenet:
Feil må rettes opp på egen hånd.
Anton satt på rommet sitt og tenkte – og plutselig fikk han en idé. I hemmelighet sneket han seg inn i pappas verksted og lånte et par tuber med maling. Han satte seg på teppet, la ut penslene og begynte å jobbe.
Bare én dag gikk, men lokomotivet så allerede ut som nytt. Og plutselig var alle sidene med avflasset maling borte. Riktignok var både teppet og Anton fulle av maling, og gutten var sliten. Det var ikke lett å reparere leker.
Og neste dag, da han kom hjem fra skolen, trodde ikke gutten sine egne øyne. På sengen i rommet hans lå en robot! Anton hoppet glad bort til lekekassen, og den var full igjen.
Siden den gang har han aldri mer ødelagt eller mistet lekene sine. Og det han ødela ved et uhell, reparerte han alltid sammen med pappa.
