Kvelden kom. Olja ryddet opp på sitt område, la dukken til å sove, satte bamsen på den myke sofaen. Hun børstet tennene, vasket seg og la seg godt til rette i sengen og sovnet dypt.
Plutselig hørtes det svakt gråt. Lekene våknet og så at de fargede blyantene som lå i esken på bordet, gråt.
Hvorfor gråter dere?
Spurte lekene.
Olja elsker oss ikke i det hele tatt.
Hvordan kan det være? Olja elsker jo å tegne og holder dere i hendene hver dag.
Blyantene gråt enda høyere….
Hun holder oss ikke riktig i det hele tatt.
Sa den røde blyanten.
Hun klemmer meg hardt i neven.
Og Olja klemmer meg med alle fire fingrene og fra slik behandling gjør alt vondt og tegningene blir ikke så vakre…
Sa den blå blyanten.
Ja, ja. Og jeg er helt utslitt i hendene til Olja.
Sa pennen og blandet seg inn i samtalen.
Hva skal vi gjøre?
Spurte lekene.
Vi må hjelpe Olja, lære henne hvordan man holder pennen og blyantene i handen. Jeg er klar til å fortelle hvordan man gjør det.
Sa pennen.
Man skal holde meg med tre fingre, øverst - pekefingeren, tommelen - på siden, bøyd i en vinkel, og langfingeren gjør det vanskeligste arbeidet, den er som en pute som gjør at jeg ikke blir sliten. Og da skriver jeg vakkert, pent og gjør ingen feil.
Vi skal helt sikkert fortelle og vise Olja hvordan man holder blyantene, pennen og penselen riktig.
