Det bodde en gang en ung Pinnsvinmor i skogen. En dag gikk hun langs en liten sti, gikk og gikk… og plutselig falt det noe ned på ryggen hennes. Det var en stor sopp. Pinnsvinmoren så opp, og der i treet satt Ekornungen og hentet vinterforsyninger fra sitt tre.
Ekornungen, du mistet en sopp som landet rett på piggen mine, ropte Pinnsvinmoren til henne.
Det gjør ingenting, jeg har mange. La det være en gave til deg!
En gave? Gjør det ikke deg lei?
Nei, svarte Ekornungen, jeg har samlet mange.
Betyr det at vi er venner nå? Bare venner gir gaver, sa Pinnsvinmoren.
Venner, venner! lo Ekornungen. Du kan komme på besøk senere, for nå er jeg opptatt med rydding. Vi kan leke gjemsel sammen!
Takk skal du ha, Ekornungen! Jeg kommer helt sikkert på besøk! gleder seg den unge Pinnsvinmoren og løp videre.
Hun kom til kanten av skogen. Derfra kunne hun se en liten trehytte – ikke så langt unna. Og ved siden av hytten var det en låve, og ved låven gikk det fargerike høner. Den unge Pinnsvinmoren ble nysgjerrig på hva disse vakre fuglene holdt på med. Dessuten husket hun at hennes mor hadde fortalt om en veldig deilig godbit – hønegg.
Hallo, høner! ropte Pinnsvinmoren høyt. Jeg er kommet på besøk. Jeg vil gjerne bli venner med dere!
Hvem, hvem, hvem er du? klukket hønene. Vi kjenner deg ikke.
Jeg er Pinnsvinmoren. Jeg gikk i skogen og bestemte meg for å besøke dere. La oss bli venner!
Hvorfor skal vi være venner med deg? Vi er mange nok, vi trenger ikke flere venner.
Pinnsvinmoren ble veldig overrasket over høneglukket og sa stille: «Men jeg har med meg en gave til dere: en stor sopp på ryggen min. Den er veldig deilig og sunn».
Greit, sa en ung Høne medlidende. Jeg vil være din venn.
Pinnsvinmoren ble glad og ga henne soppen. Høna begynte å hakke på soppen og sa: «Klukk-klukk! Hvilken deilig sopp min nye venninne ga meg!».
Plutselig løp en liten valp ut fra hytten og kastet seg på hønene med høyt gjøing. Hønene løp i alle retninger, og valpen begynte å jage den mest broget Høna.
Voff-voff! Nå skal jeg ta deg og bite! Voff-voff! Jeg skal plukke fjærene fra halen din! gjøyet den lille valpen.
Høna løp forbi Pinnsvinmoren med høyt klukk.
Klukkkk-klukkkk! Hjelp! Hjelp! ropte hun på hjelp.
Pinnsvinmoren rullet seg sammen til en ball, spredte ut sine skarpe pigger og rullet mot valpen. Valpen traff piggen med nesen sin og stakk seg. Han stoppet brått, begynnte å hyle, gned nesen med labben og løp bort.
Hønene samlet seg i en flokk og begynte å takke Pinnsvinmoren.
Du er flink! Du reddet oss fra valpen! Han ville ha plukket alle fjærene våre... Han jaget oss hele i går. Vi vil være venner med deg. Kom til oss hver dag!
Jeg foreslår at vi takker vår venninne og gir henne et egg, foreslo den broget Høna.
Liker du egg? spurte den store fargerike Tuppen.
Jeg har aldri prøvd dem, men moren min sa at de er deilige, svarte Pinnsvinmoren.
Her er en gave fra oss! sa den eldste Høna og ga gjesten et egg.
Takk, venner! Dere kan også nyte soppen! Men nå må jeg hjem.
Kom på besøk i morgen! klukket hønene høyt.
Ha det! ropte Pinnsvinmoren og løp for å nyte egget, med små trippende skritt veldig fort.
