Når Lille Gran var helt liten, var alt interessant for henne. Uansett hvor hun så, var alt spennende. Mest fascinerende for henne var forandringene i naturen.
Om sommeren så alle trærne like ut. Og hun var lik de andre. Og alle var som én stor, samstemt familie.
Men plutselig, da varmen la seg og regnet og kulden kom, skjedde det noe med vennene hennes. Bladene deres skiftet farge og ble flerfargede. Lille Gran kunne ikke få nok av å se på dem: så vakre de var! Og hun ventet og ventet på at nålene hennes også skulle bli like fargerike.
Gule eller røde, eller kanskje oransje? – slik drømte hun hver kveld når hun la seg, om at drakten hennes skulle forandre seg. Men så kom morgenen, og ingenting skjedde.
Å! – sukket Lille Gran tungt. Hun syntes så synd på seg selv. Og hun ble så sint på nålene sine, som aldri ville forandre seg. Tvert imot ble de stive og seige, og grenene ble dunete og utspilte.
Slik sørget Lille Gran helt til de sterke vindene kom. En morgen våknet hun og trodde hun var havnet i et eventyr. Bakken var malt som med maling: gule, røde, oransje – alt slik hun elsket det.
Å, så vakkert! Se! – utbrøt hun til vennene sine, trærne.
Ja, ja – sa de langsomt, nesten som om de var i ferd med å sovne, – vi vet. Slik skjer det hvert år om høsten.
Høst! Så heter det altså. Høooost – sang Lille Gran og beundret det brokete teppet av løv. Da la hun merke til at de vakre bladene løsnet fra grenene til vennene hennes og falt, og trærne ble nakne og forsvarsløse, med grener og stammer utsatt for vind og regn.
Nå syntes hun synd på trærne. Da begynte Lille Gran å elske nålene sine, som hun nettopp hadde kritisert. For det var nettopp nålene som, ved å forbli grønne, beskyttet henne og reddet den tynne kroppen hennes mot vind og kulde.
Selv om nålene mine ikke kan skifte farge, og jeg ikke har slik prakt, har jeg det godt og rolig nå – tenkte Lille Gran. – Ja, jeg er alltid lik, men det liker jeg faktisk enda bedre: la det alltid være slik!
Lille Gran aner ikke at de grønne kvistene hennes er veldig populære hos andre, for om vinteren minner de om sommer og varme. Og de dufter fantastisk av bar og harpiks.
