I en skog bodde det en liten kanin. Han var veldig dårlig til å vente: så snart han våknet ― løp han ut på tur. Han likte ikke å børste tennene og vaske seg. I stedet satt han ofte på lysningen og ble sint fordi vennene hans ikke kom like tidlig.
En dag ventet kaninen igjen på vennene sine og så endelig et pinnsvin i det fjerne.
Pinnsvin, hvorfor tar du så lang tid? ― spurte han.
Jeg liker ikke å skynde meg, ― svarte pinnsvinnet, ― jeg må vaske meg, spise frokost og børste tennene. Først da kan jeg gå ut.
Åh, det er så kjedelig! ― sa kaninen. ― Jeg liker ikke å kaste bort tid. Hvorfor vaske seg og børste tennene? Det er bedre å komme til lysningen tidligere.
Det er ikke riktig, ― sa pinnsvinnet, ― tennene dine kan bli syke. Spør hvem som helst!
I det samme hadde vennene deres allerede samlet seg på lysningen.
Ekorn, børster du tennene dine? ― spurte kaninen.
Selvfølgelig! Jeg trenger sterke tenner for å gnage nøtter! ― svarte ekornet.
Dere er så kjedelige, ― sa kaninen, ― la oss heller leke!
De løp rundt på lysningen, hoppet over bekker og samlet vakre blomster. Da det ble tid for lunsj, løp alle vennene hjem.
Hvor flott at jeg har en håndfull godteri i lommen! ― sa kaninen. ― Jeg trenger ikke å gå hjem for å spise lunsj, jeg kan bare spise dette.
Du spiser veldig mye søtt! Tennene dine vil helt sikkert bli syke, ― sa pinnsvinnet.
Tøys! Jeg har sterke tenner. Se!
Kaninen plukket et eple fra en gren og tok en bit.
Ai! Tennene mine! Det gjør så vondt! ― ropte han plutselig og begynte å gråte.
Pinnsvinnet sukket med medfølelse.
Jeg advarte deg. Nå må du gå til tante Ugle. Hun er lege. Hun kan hjelpe deg.
Tante Ugle kurerte raskt kaninen sine tenner.
Du må huske at du må børste tennene dine hver dag, ― sa hun, ― og spise mindre godteri og skylle munnen. Ellers vil tennene dine alltid gjøre vondt. De kan til og med bli så lei seg at de forsvinner helt!
Fra den dagen av passet kaninen godt på tennene sine. Og de gjorde aldri vondt igjen.
