Det var en gang en liten jente som het Lisa. Hun bodde sammen med mamma og pappa. Og sammen med dem bodde bestemor, som elsket å lese eventyr for barnebarnet sitt – vakre og magiske eventyr. I Lisas rom var det mange, mange skap, og i hvert av dem var det mange bøker.
Lisa var en veldig snill jente. Og alt ville vært bra, hvis det ikke hadde vært for en stor sorg – øynene hennes kunne ikke se, hun ble født blind. Men til tross for denne ulykken, trodde hun på mirakler og drømte veldig ofte. Hun hadde en inderlig drøm – bare for en liten stund, bare én gang å se mamma, pappa og bestemor – hele familien.
En kveld, som vanlig, la Lisa seg til å sove. Bestemor leste et eventyr for henne til godnatts, dekket over barnebarnet sitt, kysset henne og ønsket god natt. Lisa sovnet dypt.
Og plutselig ble hele rommet opplyst av stråler av sterkt lys, rommet ble lyst som om det var dag. Dette var Eventyret som kom på besøk til jenten og lyste opp rommet hennes med en magisk lykt.
Det rørte forsiktig ved Lisas skulder og sa:
Stå opp, lille Lisa, vi må av gårde!
Hva? Hvor skal vi gå og hvordan? Jeg kan jo ikke se noe!
Lisa ble overrasket.
Vil du ikke begynne å se?
Selvfølgelig vil jeg det! Mitt inderligste ønske er å se mamma, pappa og bestemor! Men er det mulig?
Alt er mulig, man må bare ønske det veldig sterkt! La oss fly!
Hva skal vi fly med?
Vel, for eksempel med den!
Eventyret pekte mot en leke – en rosa enhjørning som pappa hadde gitt jenten i bursdagsgave. Eventyret berørte leken med sin magiske lykt, og enhjørningen ble levende. Den slo med vingene, tok med seg Lisa og Eventyret, og fløy høyt opp.
De fløy gjennom nattehimmelen, rundt dem glitret stjernene, og månen lyste opp veien deres.
Og endelig kom de til Månen. Foran dem sto et vakkert slott med gylne vinduer. Rundt slottet var det en nydelig hage, hvor forskjellige blomster blomstret og fargerike langhalet fugler fløy. Enhjørningen begynte å beite på gresset, for den var veldig sulten. Lisa løp for å lukte på blomstene. Og Eventyret satte seg på en stubbe og begynte å lete etter noe i den magiske boken.
Lisa løp bort til Eventyret og spurte:
Hva leter du etter?
Jeg vil finne de magiske linjene som vil hjelpe oss å gi deg synet tilbake.
Svarte Eventyret.
Lenge bladde det side etter side, og plutselig utbrøt det:
Fant det! Du må vente til morgenen og ved daggry vaske deg med måneduggen fra alle disse blomstene. Måneduggen er magisk og øynene dine vil begynne å se. Endelig vil du se mamma, pappa og bestemor.
Sa Eventyret til Lisa.
Lisa kunne ikke vente til morgenen og lukket ikke øynene hele natten.
Morgenen kom, på Månen begynte fuglene å våkne og synge sine klare sanger. Vakre blomster blomstret og på kronbladene deres glitret duggen.
Lisa gikk bort til hver blomst, samlet duggen i en krystallskål og vasket øynene. Og plutselig opplyste lyset alt rundt, foran seg så hun Eventyret – en vakker, nydelig jente med langt bølgete gyllent hår.
Kan det virkelig være at jeg ser! Rundt meg er det så mye interessant, fantastisk og vakkert! Kan det virkelig være at dette ikke er en drøm og at alt dette skjedde med meg i virkeligheten?
Jenten lukket øynene hardt og... våknet hjemme i sengen sin.
Mamma, pappa, jeg ser! Jeg ser, jeg er blitt frisk!
Ropte Lisa.
Inn i rommet kom mamma, pappa og bestemor.
Hvor vakre dere alle er! Akkurat slik jeg forestilte meg dere!
Sa Lisa.
Dette er den magiske historien som skjedde med jenten Lisa. Men var det virkelig Eventyret?
Les eventyr, de lærer oss å tro på mirakler!
