Denne historien skjedde i Ural-skogen.
Det var den kaldeste og snøfylleste vinteren. Elger gikk gjennom skogen. Foran gikk lederen ― den eldste og mest utholden. Han trampa en vei gjennom de dype snøfonnene. Midt i flokken gikk to elgkuer med små elgkalver.
En kald vind blåste opp og snøen begynte å falle. Vindkastene ble sterkere og sterkere, og en fryktelig snøstorm svirlet rundt.
Lederen sa at snart ville de komme til en åpen plass hvor hver skulle legge seg ned i en stor snøfonn. Det ville være varmere ― de kunne vente ut det dårlige været der.
Da elgene kom til åpningen, dukket en flokk sultne ulver opp. De store elgene løp i panikk i alle retninger. En hard kamp med de sultne rovdyrene begynte.
En elgkue dyttet kalven sin framover med pannen og oppfordret ham til å løpe: "Liten, flytt beina dine fortere, vi må bort fra kanten og gjemme oss fra ulvene i skogen, forsvinne mellom furene og granene".
Løp inn i skogen, jeg skal kjempe mot ulven! Han er nesten på oss! ― ropte hun plutselig…
Ikke langt fra denne åpningen på skogkanten sto en solid tømmerstue med låer. I stua bodde en gammel skogvokter med kona si.
Bestemor, i morgen kommer barnebarna våre på vinterferie, ― sa skogvoktaren mens han satt ved bordet og drakk duftende urtete.
Det blir morsomt med dem! … Se, hvilket snøvær som har løst seg løs, ― svarte kona og så ut av vinduet.
Jeg kjører på merja til stasjonen i morgen tidlig for å hente dem, ― sa bestefarens.
Bedre å ta snøscooteren, ― foreslo husmoren.
Du har rett. Hvorfor skulle jeg plage hesten i slikt snø. Snøscooteren er bedre.
Jeg skal forberede en pels og filtskoene, i tilfelle barnebarna fryser. De er jo fra byen: de bruker verken pelskåper eller filtskoer.
Tidlig om morgenen tok skogvoktaren snøscooteren og kjørte til stasjonen. Plutselig ser han: ikke langt fra veien ligger en snøfonn som ser merkelig ut ― den beveger seg. Skogvoktaren stoppet og gikk bort til snøfonnen. Han ser at det ligger et lite elgkalv der. Det var frysende og skjelvende.
Å, stakkars liten … Hvor er moren din? ― sukket bestefarens. Han så seg omkring og la merke til blod på noen av trærne.
Ulvene angrepet. Jeg lurer på om moren din lever eller om ulvene drepte henne? Jeg må dra tilbake, jeg kan ikke la deg her.
Skogvoktaren pakket inn elgkalven i pelsen, bandt ham fast til snøscooteren med tau og kjørte sakte tilbake.
Bestemor, jeg har en gave til deg, ― sa han da han kom inn i stua. ― Ta imot den!
Å, min Gud! Et elgkalv! Vi må varme det opp og gi det varmt melk. Du må skynde deg av gårde, ellers blir du sen til toget. Jeg ordner alt.
Skogvoktaren hentet barnebarna ― ti år gamle Lera og Ljonja ― og kjørte hjem.
Bestemor, bestemor, er det en kalv dere har? Har Brunella fått en kalv? ― spurte barna da de så dyret.
Nei, Brunella blir mor på våren, men dette er et elgkalv. Bestefarens fant det i skogen i dag tidlig.
Bestefar, hvor er foreldrene hans? ― undret Lera og Ljonja.
Jeg vet ikke om moren lever. I natt angrepet ulvene elgene, så flokken løp i alle retninger. Det lille kalven ble borte og skilt fra moren sin, ― svarte bestefarens.
Kanskje hun reddet ham fra ulven, ― la bestemoren til, ― men selv døde…
Å, så synd, ― sa Lera nesten gråtende.
Nei, hun lever. Ikke gråt! ― sa bestefarens og så bestraffende på bestemoren. ― Det var snøstorm hele natten, så det lille kalven ble villedet.
Hvordan skal elgmoren finne ham nå? ― spurte Ljonja.
Hun finner ham, ― svarte bestemoren. ― Jeg varmet ham opp og ga ham varmt melk. Når det blir varmere ute, skal jeg slippe ham ut i innhegningen med geitene. Elgmoren vil finne ham etter lukten. Vask hendene og kom til bordet, jeg har stekt pannekaker. Så skal dere gå med bestefarens og ta elgkalven ut i innhegningen.
Hva skal vi gjøre resten av dagen? ― spurte Ljonja interessert.
Hva skal vi gjøre! Jeg må inspisere eiendommen og se at alt er i orden. Vil dere være med? Og etter lunsj kan vi gå på ski, ― foreslo skogvoktaren.
Bestefar, inspiserer du eiendommen din hver dag? ― spurte barnebarnet.
To ganger om dagen: morgen og kveld.
Skal vi pynte et juletre? ― spurte Lera mens hun spiste pannekaker.
Jeg skal gå i skogen nå og hente ett, ― svarte bestefarens.
Jeg kommer med deg! ― ropte barnebarnet begeistring.
Og jeg skal hjelpe bestemor, ― foreslo jenta og begynte å rydde opp. ― Og så skal vi pynte juletreet.
Kjære barnebarn, jeg skal gi deg hakket grønnsakene. Ta dem med til geitene, og kanskje elgkalven spiser noe også, ― reiste bestemoren seg fra stolen.
Bestemor, hva hvis elgmoren ikke kommer? Blir elgkalven hos oss? ― spurte jenta.
Sannsynligvis.
La oss gi ham et navn.
Ja, det kan vi gjøre. Tenk!
Elgis. La oss kalle ham Elgis. Vi vet jo ikke om det er en gutt eller jente. Og et slikt navn passer for begge.
Å, du er virkelig oppfinnsom! ― lo bestemoren.
En dag gikk. Elgis hadde blitt vant til stedet og lekte med geitene i innhegningen.
Tidlig om morgenen kom elgmoren humpende langsomt ut av skogen. Hun gikk bort til innhegningen og ropte høyt på kalven.
A-a-a-e-e-e, a-a-a-e-e-e! Liten, jeg fant deg!
Ma-ma-a-a, ― svarte Elgis.
I stua til skogvoktaren hørte de ropene. Hunden begynte å gø høyt. Alle løp ut.
Elgmoren er utmagret og såret, ― sa skogvoktaren bekymret mens han knappet til pelsen, ― jeg ser det fra langt borte.
Mens folk løp til innhegningen, kollapset elgmoren på bakken.
Vi må ringe dyrlegen, ― sa mannen bekymret.
Er hun død? ― spurte jenta skremt.
Hva skal vi gjøre med henne nå? ― spurte gutten stille. ― Slakte henne?
Nei, nei! Vi skal dra henne inn i innhegningen og kurere henne, gi henne mat, ― svarte bestemoren.
Vi skal bære henne inn i låven til Brunella, der er det mye plass og det er varmt, ― la bestefarens til.
Bestemor, bestefar, skal vi kurere elgmoren sammen med kalven?! ― ropte Ljonja begeistring. ― Kjempeflott! Jeg skal skrive en oppgave på skolen om vinterferie. Alle klassekameratene mine blir forbauset!
Du vil bare skryte og vise deg fram, ― lo søsteren.
Når de blir friske, skal de gå tilbake til skogen. Vi skal ikke holde dem her, ― bestemte skogvoktaren.
Dyrlegen kom om kvelden. Han sa at ulvene hadde skadet elgmoren alvorlig.
Jeg er selv forbauset over at hun overlevde. Hun ville nok finne kalven sin for enhver pris. Det ser ut til at de blir hos oss til våren, ― sa bestefarens da han kom inn i stua. ― Nå skal vi ikke kjede oss, bestemor.
Bestefarens lo.
Hurra! Elgis skal bo her til våren. Vi skal komme på påskeferie også, ― ropte jenta glad. ― Blir elgmoren frisk?
Selvfølgelig, vi har en dyktig dyrlege.
