Skogkanten. Morgen.
Pinnsvinmor! Kom ut! Våkn opp! Kom og lek med oss, gjør morgenøvelser! ― ropte søstrene Ekornene ved venninnen sin hule.
Jeg bare åpnet øynene mine, ― svarte den søvnige Pinnsvinmoren, og stakk hodet opp fra jorden.
Nok søvn! Vennene dine er kommet og kaller deg til oppvarming! ― svarte søstrene i kor.
Hva skal vi leke?
Fangeleik. Vi skal bare løpe på bakken.
Greit, ― sa Pinnsvinmoren og strakte seg.
Og etterpå skal vi gjøre gymnastikkøvelser, ― foreslo Ekornene.
Hvordan gjør man det? ― spurte Pinnsvinmoren forundret.
Ja, løft labbene opp og ned, løft labbene til siden, vri hodet fram og tilbake, ― og den eldste Ekorna begynte å vise øvelsene. ― Hver morgen må man begynne med å vaske seg, pusse tennene og gjøre morgenøvelser. Da blir du frisk, modig og sterk. Kom og gjør øvelser!
De to Ekornene og Pinnsvinmoren begynte å leke fangeleik på skogkanten, tulle og le.
Krå! Krå! ― skrek Kråka, som satt på en grangren. ― Hva gjør dere som skaper så mye bråk så tidlig på morgenen? Støy og larm!
Vi gjør morgenøvelser, ― svarte venninnene.
Kan jeg være med? ― spurte Kråka og fløy ned til bakken.
Selvfølgelig! Kom med!
Hva skal jeg gjøre?
Spred vingene og løft dem langsomt opp, så senk dem ned igjen, ― kommanderte Ekorna.
Kråka begynte å gjøre øvelsene. I mellomtiden løp den unge Haren forbi.
Hva ler dere av? Man kan høre dere langt borte! ― spurte han.
Vi gjør morgenøvelser, ― svarte Pinnsvinmoren. ― Og Kråka har sluttet seg til oss.
Kan jeg være med? ― spurte Haren.
Ja, ― svarte vennene i kor.
Hva skal jeg… ― Haren stoppet midt i setningen. Han frøs til is, gjorde øynene store, la ørene ned og stirret på ett punkt.
Alle så dit han så, og de så en slange.
Hoggorm! ― skrek Kråka høyt og fløy opp på en gren. Ekornene klatret raskt opp i treet. Pinnsvinmoren rullet seg sammen til en piggete ball og rullet mot slangen.
Hoggormen fesset, kryp mot ballen, løftet hodet og stakk ut den lange tynne tungen.
Vær forsiktig! Hoggormen vil bite! Den vil forgifte deg! ― skrek Kråka høyt.
Haren kunne ikke bevege seg fra stedet, men skjelvde som et aspeløv. Hoggormen kastet seg mot Pinnsvinmoren, men stikket seg på de skarpe piggen. Slangen la hodet ned på gresset, og i det samme grep Pinnsvinmoren den i halen og spiste den.
Av overraskelse sluttet Kråka helt å skrike. Hva en kamp det var! Helt uvanlig!
Hvordan klarte du det? ― spurte Haren Pinnsvinmoren, og sluttet å skjelve og løftet ørene opp.
Vi pinnsvin er ikke redde for giftige slanger. Giften deres gjør oss ingen skade. Men de er veldig deilige. Jeg har spist så mye at jeg ikke trenger mat verken i dag eller i morgen, ― svarte Pinnsvinmoren glad.
Krå! Krå! Pinnsvinmoren spiste slangen! Krå! Krå! Pinnsvinmoren reddet oss! ― ropte Kråka mens hun fløy over skogen.
Ekornene klatret ned fra treet og foreslo å fortsette med fangeleiken.
Vi er med! ― svarte Haren og Pinnsvinmoren glad.
