I en stor by bodde en liten bil som het Vroom. Hun hadde sitt hjem i en romslig garasje som lå på et pent område rett ved huset.
Hver morgen våknet Vroom tidlig, kjørte onkelen til arbeid, og i helgene reiste de rundt og utforsket.
Men Vrooms største drøm var en enkel tur gjennom skogen.
Etter en arbeidsuke, da onkelen parkerte bilen i garasjen, sa han:
I morgen kan du bruke dagen slik du ønsker. Jeg skal ikke noe sted, så du er helt fri. Du kan kjøre hvor du vil.
Vroom våknet med de første solstrålene og kjørte lykkelig ut for å oppleve nye eventyr. Mens hun kjørte gjennom bygatene forbi høyhus, fargerike butikkvindu, torg og parker, fant hun seg plutselig utenfor byen på en bred vei.
Hun hadde hele tiden sin favorittlåt i hodet:
Jeg kjører, kjører langt bort,
kjører ved rattet,
Sammen med dere
synger jeg sangen.
Vroom kjørte lenger og lenger fra byen. Til venstre for veien så hun et stort felt med en arbeidende meiemaskin. Etter å ha passert en liten landsby med hus helt ulike byhusen, kom hun til skogen.
Skogen møtte henne med høye, rette trær, lyst grønt gress og vakker fuglesang.
Hvor stille og fredelig det var i skogen! Solen var allerede høyt oppe, men det var ikke varmt inne i bilen. Trærnes blader beskyttet bilen fra solens varme stråler og skapte skygge. Hun merket ikke selv at hun sang med fuglene…
Mens hun kjørte forbi en stor tørr stubbe, så hun en lysing full av hvite sopp. Uten å tenke seg om begynte Vroom å samle dem i bagasjerommet.
Åh, hvor mange det er! Dette er jo kantareller.
Lenger inn fant hun noen bjørkekantareller og aspekantareller. Det ble flere og flere sopp. På veien sin møtte hun en lysing med jordbær, hun spiste litt, hvilte seg og bestemte seg for å dra hjem.
Men da Vroom hadde kjørt dypt inn i skogen, kunne hun ikke finne veien hun hadde kommet fra. Hun var blitt borte. Hun trakk på hornet flere ganger og håpet at noen ville høre henne og komme til hjelp.
Hva skal jeg gjøre? Det blir snart mørkt, jeg må nok overnatte i skogen.
Tenkte bilen trist.
Vroom oppdaget en liten lysing i nærheten, valgte et fint sted under en bjørk og begynte å gjøre seg det komfortabelt.
Plutselig hørte hun at noen gråt. Vroom lyttet nøye.
Det stemte, noen gråt ikke langt unna. Bilen kjørte mot lydene og så en liten jente som satt på en stubbe.
Hallo! Hva er det som har skjedd? Hvorfor sitter du alene og gråter?
spurte bilen.
Jeg ble så opptatt av å samle sopp at jeg ble borte.
svarte jenten mens hun fortsatt gråt.
Jeg har opplevd det samme.
sa Vroom.
La oss bli kjent.
Jeg heter Lola.
svarte barnet mens hun snøftet.
Jeg heter Vroom. Kom inn i bilen min, det ser ut til at det kommer regn. Kom, jeg fant et fint sted under en bjørk. Der venter vi på at været blir bedre, sover, og i morgen finner vi veien hjem med ny kraft.
Lola hoppet inn i bilen, og de skjulte seg for regnet under treet.
Regndråper trommeslo på bilens tak. Til denne lyden, utmattet, merket ikke jenten og Vroom at de sovnet.
Slik sov de hele natten.
Tidlig om morgenen hørte de lyden av en motor som arbeidet ganske nær.
Raskere, raskere.
ropte Vroom.
Jeg tror det er en traktor som arbeider helt i nærheten. Den kan vise oss veien ut av skogen.
Vennene i ulykken begynte straks å kjøre mot lydene… Og ja, omtrent trehundre meter unna arbeidet en gammel traktor.
God morgen.
sa vennene.
Og god morgen til dere.
svarte traktoren overrasket.
Vi ble borte og måtte overnatte. Kunne du hjelpe oss å komme oss ut av her?
spurte bilen høflig.
Selvfølgelig, jeg hjelper gjerne. Kjør langs denne skogsstien uten å svinge noe sted, så kommer du til en stor, busket eik. Sving til høyre, så sving til høyre igjen, og kjør deretter rett fram hele tiden, så kommer du til hovedveien.
forklarte traktoren.
Er det virkelig så enkelt?
ropte Lola glad.
Tusen takk. Ha det!
takket Vroom, og hun og jenten dro hjem.
Alt godt.
ropte den gamle traktoren etter dem.
Etter traktørens råd fant de raskt veien og kjørte ut på hovedveien.
Vroom kjørte Lola hjem til landsbyen hennes, og så kjørte hun selv til byen.
Hjembyen hennes møtte henne med samme lyse sol, bare med hvite skyer som fløt raskt over himmelen. Bilen kjørte langs veien og, mens hun husket på skogen, lysingen, soppene, jenten Lola, regnet og den gamle traktoren, var hun den lykeligste! Hun hadde hatt en så fin fridag!
