Du har glemt oss helt, o vinter, er det sant?
Snøballkrig med barna var din store lyst!
Og akebrettet som suser ned fra bakken fort ―
Har du virkelig glemt alt, så kort?
Rett før nyttår gråt du tårer store,
Bare sølepytter, hva skjer videre?
Skal vi kanskje dra til snølegen din?
Si bare ifra, jeg betaler for alt!
Pengene i sparegrisen samlet jeg lenge,
Men isskorpen er blitt helt utålelig!
Du vet at de ikke slipper meg ut igjen,
Jeg kjeder meg og sitter som dugg på kålen.
Utenfor er det våt snø, så regn, så glatt is,
Bare elendig vær og evig glatte veier.
Kjeder meg hele ferien, alene,
Og snørr i tillegg, en ekte herremann!
Legen sa i går at alt går over,
Om et par dager er sykdommen borte.
Vinter, da tenkte jeg på det,
At vi noen ganger tar medisinen forgjeves.
Og du ser ut til å ha blitt syk,
Du sørger igjen, men slik kan det ikke være!
Kanskje du er redd for sprøyter,
Og derfor ble du hjemme?
Vil du at jeg skal gå med deg til legen?
Jeg er en veldig modig gutt, og jeg spøker ikke!
For du har helt glemt
At du elsket å leke i snøen,
At du elsket snøstormer,
Og ikke vårens små drypp.
Så, vinter, kom raskt tilbake,
Ikke sørg, nyt eventyret!
Nå er det over, jeg setter prikken her
Og venter spent på svar, bare en linje:
«Skynder meg og er ikke syk lenger!»
Jeg tror at du snart blir frisk igjen.
