Per bodde i en stor, lykkelig familie i en liten bygd sammen med mamma, pappa og bestemor. Gutten var veldig aktiv, så hele dagene gjorde han ikke annet enn å leke ute med vennene sine — spilte fotball, syklet, løp ned til elva for å bade og tøyse.
Hver gang det var tid for lunsj eller middag, måtte mamma bruke timevis på å rope på gutten for å få ham til å spise, spesielt hvis mamma hadde laget suppe eller borsj — Per klarte rett og slett ikke å like denne sunne og mettende maten. Men det var unntak, når gutten droppet lekene og sprang hjem. Dette skjedde når bestemor kom fra byen og hadde med godterier til barnebarnet — sjokolade, kjærlighet på pinne og drops.
En gang, en vakker dag, da Per lekte med vennene sine, kom bestemor tilbake fra en tur igjen. Gutten visste at hver lørdag gledet bestemor ham alltid med noe søtt.
Uten å fullføre leken, og da han så bestemor stige av bussen, sprang Per mot henne og ropte:
Bestemor, kjære bestemor, har du med noe godt og søtt til meg?
Bestemor svarte med et smil:
Selvfølgelig, kjære barnebarn, jeg har med sjokolade og godteri til deg, jeg har kjøpt nok til en hel uke. Men du kan ikke spise for mye av det, ellers får du vondt i magen og tennene dine blir fort ødelagt.
Men det skulle vise seg annerledes. Samme kveld listet Per seg inn på kjøkkenet i hemmelighet fra foreldrene og smuglet en hel haug med godteri innenfor skjorten. Han la seg godt til rette i den myke, varme sengen sin og begynte å spise det ene etter det andre. Han spiste alt godteriet og sovnet.
Og gutten drømmer en veldig merkelig, men interessant og fargerik drøm. Han løper over en grønn eng med vennene sine, og plutselig, når han snur seg, ser han et vakkert palass med lysende skilt. Vennene løp forbi og forsvant umerkelig, men Per ble igjen, han ble veldig nysgjerrig på hva som var inne i dette palasset.
Mens han sakte nærmet seg palasset, så han en fargerik port dekket med guttens yndlingsgodteri, og det var som om han ble lokket dit. Etter å ha samlet alle godteriene og slukt dem med en gang, bestemte Per seg for å gå videre, kanskje han kunne finne noe mer godt der inne.
Plutselig så han en klovn som sto midt i palasset. På ryggen hadde han en enorm sekk, og til alle barna som kom bort ga han en stor godtebit. Per tenkte ikke lenge før han bestemte seg for å gå bort, for han var jo også et barn og ville sikkert få noe søtt.
Da klovnen så gutten, lo han og sa med en munter stemme:
Hvem er denne lille gutten som kommer her? Hva heter du?
Per.
Svarte gutten.
Og hvem bor du sammen med, Per? Hvor er foreldrene dine?
Hjemme er mamma, pappa og bestemor.
Per, liker du søtsaker?
Selvfølgelig liker jeg det, alle barn liker godteri og sjokolade.
Vi leker en veldig morsom lek med alle barna her. Vil du ikke leke med oss?
Selvfølgelig vil jeg det, dere har det veldig gøy her.
Svarte Per.
Hvis du vil ha et godteri i gave, må du fortelle oss et dikt, synge en sang eller danse en dans. Er du klar?
Fortalte klovnen entusiastisk om reglene.
Jeg er med, i barnehagen lærte vi mange sanger og dikt.
Svarte Per utålmodig.
Etter å ha fortalt sitt yndlingsdikt, fikk gutten en stor kjærlighet på pinne i gave, som han likte aller best, og bestemte seg for å se seg litt rundt, kanskje han ville se noe mer interessant. Alt rundt ham glitret, lysende skilt fra godteributikker lokket den lille gutten, men han hadde godteriet sitt og bestemte seg bare for å gå en tur. Plutselig så han en liten gutt som satt ved en dør.
Per gikk bort til ham og spurte:
Hei, jeg heter Per, hva gjør du her? Har det skjedd noe? Hvorfor er du så trist?
Hei. Jeg er så trist fordi jeg har veldig vondt i tannen. Mamma skal ta meg med til tannlegen nå, og jeg er veldig redd.
Svarte gutten.
Hva skjedde?
Spurte Per.
Jeg spiste veldig mye godteri, trodde det var sunt og godt. Det viste seg at godteri er usunt, og tennene våre kan bli ødelagt av det.
Ikke snakk tull. Godteri er ikke usunt i det hele tatt, det er den sunneste og beste maten. Og vi trenger ikke borsj, suppe og kjøttkaker!
Protesterte Per.
Per ble sint og gikk videre. Gradvis ble den store kjærligheten på pinne mindre, og til slutt hadde han spist den opp.
Hva skal jeg gjøre?
Tenkte Per og dro på jakt etter godteri. Plutselig så han klovnen han hadde møtt helt nylig.
Glad løp gutten bort til ham og sa:
Jeg har spist opp den store godtebiten min, kan jeg få mer? Jeg kan synge en veldig fin sang for deg.
Selvfølgelig kan du det.
Svarte klovnen.
Per sang en sang og fikk en enorm sjokoladeplate.
Han pakket den opp med en gang og gikk videre.
Og plutselig ser han en gutt og en jente sitte ved en huske og gråte.
Hva gjør dere her? Hvorfor gråter dere? Har det skjedd noe?
Ja, vi har vondt i tennene, og mammaene våre skal ta oss med til tannlegen nå, så vi er redde.
Å, bare ikke si at det er fra godteri!
Protesterte Per.
Jo, jo, det er nettopp fra godteri og sjokolade.
Ropte barna i kor.
Å, dere er så irriterende. Alle sier det samme — man kan ikke spise godteri, tennene blir dårlige. Alt dette er løgn!
Ropte Per enda høyere, snudde seg og løp fra dem.
Og da han hadde spist opp godteriet, kjente Per at tannen hans også begynte å verke, mer og mer.
Kan det være at disse barna snakket sant? Kan det være at godteri virkelig er så usunt? — tenkte Per.
Gutten bestemte seg for å dra hjem, slik at smerten ikke skulle bli verre. Men for hvert minutt begynte tannen å verke mer og mer. Og plutselig møter han den samme klovnen igjen.
Per løp bort til ham og sier:
Klovn, hjelp meg, fortell meg hvorfor små barn får vondt i tennene?
Vet du ikke det? Små gutter og jenter kan ikke spise mye godteri og sjokolade.
Sa klovnen overrasket.
Men hvorfor gir du dem til meg da, hvis du er så smart?
Fordi barn ikke vil tro på foreldrene, bestemødrene og bestefedrene sine før de forstår det selv. Men når dere får vondt i tannen, forstår dere med en gang at det er usunt å spise mye søtsaker. Sånn hjelper jeg små barn å forstå dette.
Og da våknet Per. Heldigvis var tennene hans helt friske, men gutten ble så redd for at de skulle begynne å verke, at han med en gang løp til kjøkkenet, samlet alt godteriet og ga det til de voksne.
