På gårdsplassen skinte en strålende solrik morgen, og Kiko galopperte frem og tilbake over enga, hoppet og lekte. Kiko var et føll, og hun hadde så mye energi at det føltes som om hun kunne hoppe hele dagen.
Plutselig kalte mammahesten på henne:
Kiko, kjære, kom og pusse manken din. Vi har ikke pusset oss i dag ennå!
«Pusse igjen», tenkte Kiko misfornøyd. Hun kunne vaske seg i dammen, hun likte å pusse tennene, og hun kunne til og med sette på seg hestesko selv, men å pusse håret er kjedelig, ubehagelig og noen ganger vondt.
Mamma, sa Kiko
Ja, kjære, svarte mamma.
Mamma, hvis jeg ikke pusser meg, blir jeg da fin?
Selvfølgelig blir du det, du er alltid fin!
Hvorfor skal jeg da pusse meg? Det er ubehagelig og noen ganger vondt. Og kjedelig dessuten!
Hvis du ikke pusser deg, er du fortsatt fin, men uryddig. Og det er dessuten bra for håret å pusse det.
Hva betyr «uryddig»?
Det betyr at man er uordentlig, svarte mamma.
Kiko pustet ut og stilte seg foran mamma, som begynte å pusse manken hennes.
Da jobben var gjort, galopperte Kiko av sted til vennene sine så fort hun kunne. Den første hun møtte, var påfuglen Babun.
Hei, påfugl Babun!
Hei, føllet Kiko!
Babun, er du en vakker påfugl?
Selvfølgelig er jeg vakker, ser du ikke det?
Hvorfor har du en så praktfull hale?
Når jeg spreder den, blir jeg enda vakrere! svarte Babun.
«Da blir jeg også enda vakrere når jeg pusser manken min», tenkte Kiko, og galopperte videre.
Så møtte hun katten Feona. Hun satt under et tre, slikket en pote og strøk den over hodet.
Feona, pusser du deg? spurte Kiko.
Ja, purr, svarte Feona.
Hvorfor gjør du det?
Slik tar jeg vare på meg selv og blir kvitt loppene som kan komme inn i pelsen min.
«Da blir jeg også kvitt lopper når mamma pusser meg», tenkte Kiko.
Om kvelden, da Kiko skulle sove, tenkte hun på alt som hadde skjedd.
Dagen etter, da tiden for å pusse seg kom, spurte Kiko mamma:
Mamma, hvis jeg ikke pusser meg, blir jeg uryddig, ikke så fin, og får lopper?
Nei, på én dag får man ikke lopper, svarte mamma.
Betyr det at hvis jeg ikke pusser meg én dag, er det ingen fare?
Ja, svarte mamma, på én dag skjer det ingenting farlig.
Kiko smilte og spurte:
Mammaaa. Kan den dagen være i dag? Kan jeg la være å pusse meg i dag?
Mamma tenkte seg litt om og sa:
Greit, Kiko, i dag kan du la være å pusse deg.
Hurraaa! ropte Kiko og galopperte av sted til sin kjære eng.
Men i morgen må du absolutt pusse deg! ropte mamma etter henne.
Absolutt! ropte Kiko tilbake, allerede langt borte.
Og hun galopperte over sin kjære eng med en litt fillete man som vinden blåste i, og var riktignok litt uryddig, men like vakker som før.
