I et underlig land, hvor det i stedet for sol skinner et stort tannhjul, og hvor det i stedet for blomster vokser vakre spikre og muttere overalt, bor roboter. Livet deres er nesten ikke annerledes enn menneskers liv — roboter går på jobb, spiller spill og kommuniserer, akkurat som mennesker.
Og robotene lever i harmoni, og hele deres liv går etter et strengt programmert scenario. I robotfamiliene finnes det også sine egne ordninger og tradisjoner. Om morgenen er det navneopprop — etter serienummer, frokost — påfylling av maskinolje, de yngre robotene har leksjoner på en spesiell skole, programmering og informatikk, mens de eldre har strengt automatisert arbeid. Om kvelden samles alle familiemedlemmer for å diskutere nye oppgaver og legger seg til å sove — slår seg av, helt til morgenen.
En gang skjedde det noe uvanlig i robotlandet. Robot nummer 404 sluttet å fungere. Alt begynte uventet, under morgenoppropet, da nummer 404 ikke svarte på sitt navn. Familieoverhoden, en robot av den eldste modellen, spurte overrasket:
Nummer 404, hvorfor svarer du ikke? Hva er feilen?
Jeg vil ha et annet navn, — sa 404 og blinket med en rød lampe.
Jeg gjennomfører en sjekk. Bzzzzzz, — familieoverhoden skannet pannen på nummer 404, der robotenes mikrobrikker befinner seg, — Temperaturen er normal, ingen avvik i programdriften oppdaget. Ditt navn er 404, hva er det som ikke passer deg?
Det er jo ikke et navn! Det er et løpenummer! — sa 404, og selv i hans robotiserte stemme kunne man høre tristhet.
Ukjent feil, — var alt familieoverhoden kunne si.
Men dette var ikke en feil. Nummer 404 arbeidet i arkivet. Mens han gjennomgikk mapper med vitenskapelige undersøkelser, fant han en — en rød mappe, som hadde enorme bokstaver trykt på seg: «Menneskers verden». Roboten studerte innholdet i mappen nøye og oppdaget at mennesker ligner veldig på roboter, men gjør mange ting på sin egen måte. De er veldig skjøre og ufullkomne.
Det er vanskelig for dem å utføre arbeid som er vanlig for en robot — å multiplisere flersifrede tall i hodet, løfte tonn tunge laster, sortere dataarkiver med sekundets hastighet. Alt dette virket veldig morsomt for robot nummer 404, mennesker underholder ham, men det var noe ved dem som vekket interesse. Og roboten kunne ikke forstå hvorfor han så gjerne ville ligne på disse «menneskene» fra den røde mappen.
En ting husket roboten best av alt — hver menneske har et navn. Navn kan gjentas, men mennesker blir ikke skremt av det, de elsker sine navn og hvert navn har sin egen betydning. Viktoria — seier, Egor — jordbruker, Kirill — hersker og mange andre navn.
Roboten forsto at hans navn «nummer 404» ikke betydde noe annet enn tallet som var registrert på hans brikke. Og roboten ønsket så sterkt å få et nytt navn at han sluttet å svare på sitt eget.
Ingen kunne forstå hva slags feil som hadde oppstått i programmet til robot 404. Han fortsatte å fungere utmerket, gjorde ingen feil overfor venner og familie, men nektet blankt å svare på sitt navn. Samtidig visste han ikke hva han ville bli kalt.
I koden til programmet hans var det ikke registrert navn. Og menneskenes navn fra den røde mappen likte han ikke. Han beseiret ingen, arbeidet ikke med jorden og ledet ingen prosesser. Og hver morgen under oppropet sa roboten:
Jeg er ikke nummer 404.
Ukjent feil, — gjentok familieoverhoden gang etter gang.
Og disse to ordene: «Ukjent feil» begynte å forfølge roboten overalt. Så snart han snakket med noen av vennene sine om navn, hørte han til svar:
«Ukjent feil»
Han kom hjem eller arbeidet i arkivet, han hørte disse ordene:
«Ukjent feil»
Og robot nummer 404 forsto — at dette var akkurat det som karakteriserte ham best. Han — var en feil. Men han var ikke trist over det, tvert imot var han glad fordi han endelig hadde funnet seg selv. Og neste morgen under oppropet sa han stolt:
Jeg er ikke nummer 404.
Ukjent feil, — svarte hovedforelderen.
Ja! Det er mitt navn! Jeg er — Feil 404!
Fra da av ble han kalt det. Da roboten fikk sitt nye navn, virket det som om han skiller seg ut fra de andre. Det virket som om han var spesiell, at han hadde blitt nærmere disse merkelige «menneskene» fra den røde mappen. Og hvem vet, kanskje en dag vil han få muligheten til å komme inn i deres verden!
