Knallkula som heter Knall bor i en stor butikk som heter «Festekrim». Hvordan hun kom dit, husker hun ikke, hun vet bare at hun ble fraktet dit i en trekkasse full av like mange fargerike knallkuler.
Naboene hennes fortalte at de så gjennom en liten spalte i kassen hvordan de fløt over havet og kjørte i lasteplanet på en lastebil. Det er alt Knall vet. Hun liker veldig godt å bo i butikken — den er befolket av andre festelige ting.
De viktigste i butikken er fyrverkeri. De er veldig vakre, men samtidig også farlige. Du kan ikke bare kjøpe dem, og de koster veldig mye. Og fyrverkeri bor alltid i fargerike malte esker med flere stykker! De blir aldri lei.
De morsomste i butikken er bengalske lys. De finnes i forskjellige former, som stjerner eller hjerte, og noen ganger som et juletre. Disse brennende stengene gir ingen fred. De ler og hvisker alltid til hverandre mens de brenner.
Men Knall liker ikke petarder. Hun er ikke venner med dem. De er slemme og lumske. De prøver alltid å skremme noen eller gripe dem i fingrene. Du må alltid være på vakt med dem, ellers kan du tråkke på dem ved et uhell! Petarder eksploderer alltid uventet og høyt, og de kjøpes veldig ofte.
Knall har bodd i «Festekrim» i flere år, og mange festlige bokser har gått gjennom hendene hennes. Når nye kommer, viser Knall alltid rundt med glede. Men dessverre — av en eller annen grunn vil ingen kjøpe henne.
Om nettene, når stjernene tennes på himmelen, drømmer Knall om at hun før eller siden skal være i sentrum av oppmerksomheten på en veldig viktig fest. Hun ønsker så gjerne å sprute ut med høyt lyd og glitter i alle retninger for å gi folk glede.
Men årene går, og Knall blir bare støvete på hyllen. Og hun bestemte seg for at det var på tide at hun selv kom seg til en fest. En dag før nyttår kom en liten jente med mamma og pappa til butikken. De valgte fyrverkeri lenge, tok bengalske lys, men kjøpte ikke knallkuler.
Knall ventet til jenten skulle gå forbi, og hoppet rett ned i hendene hennes. Jenten så nøye på den store vakre knallkula og løp til mamma og pappa for å få dem til å kjøpe den. De var enig, og Knall kom endelig ut av butikken. Hele veien hjem forestilte hun seg hvordan hun skulle skinne på festen. Hun var stolt av seg selv fordi hun hadde kommet opp med en så smart plan.
Da kvelden kom og alle gjestene samlet seg rundt nyttårsmiddagen, observerte Knall nøye alt som omga henne. Først tente de bengalske lysene. Knall blunket til sine kjente, hun visste at de hadde ventet på denne festen like mye som hun selv.
Nå var det tid til å dele ut gaver, gjestene begynte å lete under juletre etter vakre innpakkede bokser. Og plutselig sa jenten: «La oss åpne knallkula!» Alle var enig, og pappa tok på seg dette ansvaret.
Knall holdt pusten.
En — hun tas i hendene.
To — man gjør et ønske.
Tre — pappa skyter fra knallkula,
og dekker alle med glinsende glitter.
Knall ler mens hun spruter rundt i leiligheten. Hun setter seg på TV-en, flyr under teppet og lander på juletre. Det er en fest!
Det var verdt å vente så lenge for!
