Det var en gang i en tett skog på en jordbæreng to venner – hamsteren og sommerfuglen. En dag foreslo sommerfuglen å dra på tur.
Der bak de høye trærne, sier de, skjuler det seg ekte underverker. Vi kommer til å se så mye – nok inntrykk til å vare et helt år!
I begynnelsen var den forsiktige hamsteren i tvil, men så fikk han også lyst til å se skogens underverker.
Sagt og gjort. Neste morgen, så snart solen steg over jordbærengene, dro de av gårde.
Skogstien førte dem lenger og lenger mot eventyr. Hamsteren ser seg rundt – rundt ham er det en eng, helt dekket av hvite sopp. Han kastet seg over dem og begynte å plukke, og glemte alt rundt seg. Etter å ha plukket, så han seg rundt – og sommerfuglen var sporløst forsvunnet! På ropet dukket venninnen opp, irritert.
Hva holdt du på med der? Jeg har allerede rukket å fly over tre slike enger! I dette tempoet kommer vi aldri noen vei!
Etter lunsj begynte solen å synke mot horisonten. Hamsteren ser – foran dem er det en eng dekket av herlige blåbær – så smakfulle og store at vår helt aldri hadde sett maken hjemme. Lært av bitter erfaring, ba han sommerfuglen om ikke å fly av gårde og hjelpe ham.
Sommerfuglen sa ja, men det var lite hjelp å få fra henne – mens hamsteren tålmodig plukket bær, fløy hun bare fra busk til busk. Hamsteren delte alt han hadde samlet i to bunter: en tok han selv, den andre, mindre, ga han til sommerfuglen. Og igjen var hun misfornøyd: på grunn av den tunge bunten var det ubehagelig å fly. Hele resten av veien til kvelden sutret og klaget hun.
Det ble kveld. Vennene stoppet for å velge et sted å overnatte på et herlig sted, ved en bekk. Men sommerfuglens humør ble ikke bedre av det.
Hele dagen har vi brukt på dine tåpelige stopp! Først skulle du plukke sopp, så bær. På grunn av dette har vi ikke sett noe ordentlig! Og jeg holdt på å brekke vingen på grunn av dine tåpelige bær.
Og da holdt ikke hamsteren ut lenger.
Hva skal du spise uten mine sopp og bær? Vil du flagre fra tre til tre – vær så god, la oss gå hver vår vei. Men lenge vil du ikke klare deg uten forsyninger!
Sommerfuglen ga seg ikke.
Det er jeg som ikke klarer meg? Det er du som ikke klarer deg her uten meg! Jeg kan stige opp og se hvor vi skal gå! Hvis jeg selvfølgelig ikke blir lastet ned med kilo på kilo med bær. Og du uten meg vil gå deg vill i tre furuer.
Og da gikk det plutselig opp for hamsteren.
Ja, hvis du ikke speider veien, går vi oss vill. Men hvis jeg ikke samler forsyninger til oss, sulter vi i hjel. Å gå seg vill er dårlig, å sulte er ikke bedre. Så kanskje vi i stedet for å krangle, burde forene kreftene våre?
Etter å ha tenkt seg om, sa sommerfuglen ja.
Så snart solen steg, dro vennene av gårde igjen. Nå slappet ikke sommerfuglen av når hamsteren fant en eng med skogens gaver: i den tiden steg hun opp over trærne og så hvor de skulle gå videre. Hver av vennene bar sin del av det felles byttet.
Etter en uke kom de tilbake lykkelige og fulle av inntrykk! Dyrene undret seg over fortellingene deres og spurte: hvilken hovedlærdom hadde vennene lært under vandringen?
Hamsteren og sommerfuglen svarte etter å ha tenkt seg om.
Ekte vennskap blir bare sterkere av prøvelser! Og det hjelper å overvinne hindringer som man ikke ville klart alene. Det er det viktigste!
Siden den gang lærte alle dyrene i skogen å sette enda mer pris på vennskap.
