Det var en gang mamma Natur og hennes fire døtre: Sommeren, Høsten, Vinteren og Våren.
Våren var den yngste av søstrene, den lystigste og vakreste. Kjolen hennes var sydd av unge grønne blader og fine forårsblomstre. Med hennes ankomst våknet alt rundt omkring: trærne, fuglene, dyrene. Livet begynte å buldre.
Men en ond trollmann likte ikke våren. Han elsket hennes søstre: den varme sommeren, den gylne høsten og den snøfylte vinteren. Trollmannen bestemte seg for å fange vårensbud – nattergalen – slik at våren skulle gå seg vill og ikke komme etter vinteren.
Trollmannen begynte å lage en isklokke til nattergalen, og da han var ferdig, dro han ut for å fange fuglen.
Tidlig om morgenen fløy nattergalen ut fra sitt varme reir for å synge en klar sang og vekke den klare solen, for å kalle på våren.
Trollmannen grep sangeren og sperret den inne i klokken. Fordi solen ikke hørte nattergalen, kom den ikke fram bak skyene og lyste ikke jorden med sine stråler. Og våren våknet heller ikke.
Men hvor ventet barna på våren! Alle var lei av vinteren, de ville så gjerne ha varme og grønt.
Barna forsto at nattergalen ikke sang av en eller annen grunn, og derfor kom ikke våren på besøk til folk. Barna begynte å be en Håndverker om å lage fløyter til dem, slik at de kunne spille nattergalens sang.
Denne håndverkeren elsket våren veldig og gjorde straks underfløytene. Barna begynte å spille, solen hørte den kjente melodien og kom fram bak skyene.
Våren kom! Snøen begynte å smelte, bekker løp. Strålene fra den varme solen nådde også trollmannens bolig. Isklokken smeltet, og nattergalen fløy ut i frihet. Og trollmannen ble aldri sett igjen.
