En kveld la Petter seg for å sove, men han kunne ikke sovne. Han tenkte på sitt hemmelighet. Det var nemlig slik at en av Petters leker ble levende hver natt. Og Petter oppdaget det på denne måten:
En gang fikk Petter en klovn som bursdagsgave. Han elsket den med en gang og lekte mye med den. Så begynte han å få andre leker, og han lekte med dem i stedet. Klovnen tok Petter sjeldnere og sjeldnere ut av esken, og til slutt forsvant den helt ned på bunnen. Petter glemte helt på den, men i går så han den sitte rett på sengen sin!
Først ble Petter overrasket over hvem som kunne ha hentet klovnen fra bunnen – kanskje mamma? Petter tok klovnen og bar den tilbake i den store esken. Og da bestemte Petter seg for at han absolutt ikke skulle sove om natten, men skulle vakte og se når klovnen kom til ham.
For ikke å sovne begynte Petter å se på esken. Han trengte ikke å vente lenge. Snart hørte han rasling, og klovnen kravlet ut av lekesken. Petter så med store øyne på sin gamle leke som sakte og forsiktig kravlet opp på sengen og satte seg ved siden av ham.
Hvem er du? spurte Petter.
Hva mener du med hvem? sa klovnen oppbrakt. Jeg er din klovn!
Jeg visste ikke at leker var levende, sa Petter stille.
De er alle levende, hver eneste en! fortsatte klovnen. Hør på en eventyr om leker. En gang lekte barn i vår by med det de fant selv. Små steiner, pinner og blader var de eneste lekene de hadde. I byen bodde det en mester som var trollmann. Han ville gjøre barn glade med leker. Lenge satt han på verkstedet sitt og laget tusen forskjellige leker. Men alle ble levende. Noen ganger pratet, lo og kranglet de så høyt at mesteren fikk vondt i ørene. En dag ble trollmannen så sint at han beordret dem til å være stille for alltid. Og for at de ikke skulle løpe bort, forbød trollmannen dem å løpe og hoppe. Og lekene ble sånn – stille og ubevegelige. Trollmannen ga dem til barn i vår by, og barna ble veldig glade.
Ja, Petter, likte du historien min? spurte klovnen.
Ja.
Nå må både jeg og du sove, Petter. I morgen skal jeg fortelle deg en ny eventyr.
Og klovnen kravlet tilbake i esken sin. Petter trakk dynen over seg, tenkte på den nye eventyren og på hvor heldig han var som nå hadde en riktig magisk venn.
