Kjære små jenter og gutter! Dere har kanskje lurt litt på hva i all verden dette merkelige navnet betyr ― «Det søte skogen»? Svaret på dette spørsmålet er gjemt i selve navnet. I denne skogen vokser sukkerbjørker med karamellblader ved siden av vanlige trær, blomster der pollenet er søt syltetøy, kringlatrær ― det er umulig å nevne alt. Og innbyggerne i denne skogen er også spesielle: de kan snakke, finne opp ting og, selvfølgelig, være venner. Men kjære venner, la oss bli kjent med dem litt nærmere. Så, velkommen til Det søte skogen!
Selv om Det søte skogen var spesiell, og det vokste godteri der, gikk årstidene etter hverandre akkurat som i en vanlig skog.
Bjørnungen Torstein, en av innbyggerne i Det søte skogen, ønsket av hele sitt hjerte å få se vinteren, feire nyttår og få en gave fra Julenissen. Men hvordan? For hvert år sov hele familien hans trygt i denne tiden.
Du vet hvor gjerne jeg vil se vinteren og danse rundt juletreet ― sukket Torstein og klaget ― få en gave fra Julenissen…
Og hva hindrer deg i å feire nyttår med oss? ― spurte bestevennen hans, ekornet Rasken.
Men jeg sover om vinteren, Rasken! Slutt å le! ― nesten gråtende protesterte bjørnungen.
Jeg ler ikke. Vi skal stille vekkerklokken for deg, og så feirer vi nyttår sammen!
Virkelig?
Virkelig-virkelig. Lær deg heller et dikt. Gå til søsteren min ― hun har en hel bok med nyttårsdikt, ― sa Rasken glad, ― du kan fortelle det til Julenissen under juletreet.
Torstein var så glad, så lykkelig, at han lærte seg hele tre dikt, og så fortalte han dem til mamma og pappa hver morgen.
Sommeren gikk, den røde ekornet forsvant som en flamme i høstløvet, og vinteren kom som en snøleopard på myke tasser.
Vekkerklokken vekket virkelig bjørnungen Torstein, men Rasken stilte den på morgenen i stedet for å stille den til kvelden.
Men hvor er Julenissen, juletreet, dansen, gavene? ― bjørnungen så forundret på snøen. ― Er gavene under de hvite putene?
Nei da, dumme deg, ― lo Rasken, ― nå er det morgen, og alt dette kommer om kvelden. Og det som er rundt oss, er ikke puter, men snø.
Snø?
Ja, snø! Kom, så leker vi!
Hva kan man leke om vinteren? ― ble Torstein svært forundret.
Å, kom igjen! ― ble Rasken enda mer forundret. ― Om vinteren er det så gøy, skjønner du! La oss først kjøre pulk ned bakken!
Hele morgenen kjørte vennene pulk, og de kom bare hjem for å spise middag, før de var ute igjen. Der ventet snøballkrig, skøytebane og ski! Vennene bygget til og med et par snømenn. Det var bare et par timer igjen til nyttår.
Snart, ― smilte Torstein, ― snart.
Han satte seg på en liten stol for å hvile, men la ikke merke til at han sovnet søtt, og verken vennene eller vekkerklokken kunne vekke ham.
Under juletreet fortalte dyrene dikt til Julenissen, én etter én.
Men hvor er Torstein? Jeg så i min krystallkule hvor gjerne han ville til juletreet, ― sa Julenissen glad, ― han lærte dikt.
Onkel Nisse, han drømte så mye om det, og han lærte til og med tre dikt, men han sto opp tidlig og lekte så mye hele dagen at han ble trøtt og sovnet, ― sukket Rasken.
Ikke vær lei deg, Rasken, ― smilte Julenissen, ― her er en gave til vennen din. Når han våkner om sommeren, vil vinterdrømmen hans ligge ved siden av ham. Jeg er stolt av ham!
Ja, mine kjære gutter og jenter: hvis man tror på noe, så skjer underet helt sikkert, spesielt på den mest magiske høytiden ― nyttår! Tro, mine kjære, og drøm!
