I et velstelt slott ved en vakker hage bodde det en gang en konge og en dronning. De hadde tre barn: en eldre prinsesse, en prins og en yngre prinsesse. En dag gikk de en tur i hagen. Plutselig kom en drage flyvende fra ingensteds, grep den eldste søsteren og fløy av gårde mot et høyt, høyt fjell. Kongen sendte straks sin beste ridder etter henne.
Ridderen red hele dagen til langt på natt. Han kom til et forlatt slott og så lys i vinduet i et ensomt tårn. Han sneket seg inn til prinsessen mens kidnapperen sov, og tok henne med tilbake til det velstelte slottet. De red hele natten til tidlig morgen, og kom frem til frokost. Kongen ble glad for at datteren var i live og frisk, men befalte at ingen skulle gå ut av huset før han hadde funnet ut hva han skulle gjøre med den flygende skurken.
Bare den modige prinsen fikk lov til å dra på jakt i den tette skogen for å hente fasaner til middag. Og han ble advart om ikke å stikke hodet ut fra under trærne. Men den unge prinsen ble så oppslukt av jakten at han ikke la merke til dragen i himmelen og løp ut på en åpen lysning i skogen, hvor dragen – snapp! – grep ham og tok ham med til slottet sitt.
Kongen ble virkelig sint. Han sendte ridderen igjen etter sønnen sin, og ga ham en ekstra hest slik at de kunne komme raskere tilbake. Og selv satt han oppe hele natten med hoffets trollmenn for å finne ut hvordan de skulle bli kvitt denne plagen.
Akkurat til frokost kom ridderen og prinsen tilbake, i live og friske. Da befalte kongen at alle skulle holde seg inne i salene og ikke stikke nesen ut. Og han sendte sin beste ridder til naborikene for å fortelle om skurkedragen og samle en stor hær for å ødelegge hulen hans.
I mellomtiden fløy dragen igjen til slottet, så ingen og brølte truende mot himmelen. Den lille prinsessen hørte den kraftige tordenen, lurte på hvor lyden kom fra når det ikke var en sky på himmelen. Hun åpnet vinduet, kikket ut, og dragen – snapp! – tok henne med seg.
Kongen og dronningen ble redde da jenta deres ble kidnappet, og den trofaste ridderen var i et annet rike. Men hoffets trollmenn kom og sa at de hadde funnet en løsning. De tryllet frem et magisk lommetørkle. I det ene hjørnet tegnet de et vakkert slott med en vakker hage og en tett skog, og i det andre et høyt, høyt fjell med et gammelt forlatt slott.
Kongen tok lommetørkleet, pekte på det ensomme tårnet i dragens slott og befant seg plutselig i et ryddig, pent rom. Han gikk ut av tårnet og så at hans yngste datter og skurken satt i gården ved et rent bord og drakk te. Den lille prinsessen ble glad og sa:
Deres Høyhet pappa, sett deg ved bordet, vi skal skjenke te til deg også!
Jeg har ikke tid, kjære datter, hele riket er bekymret. Her er lommetørkleet, reis hjem til mamma. Dragen og jeg skal snakke sammen.
Den lydige prinsessen pekte på lommetørkleet og ble transportert hjem. Og faren hennes spurte kidnapperen:
Hvorfor har du, drage, bestemt deg for å stjele barna mine?
Og han svarte:
Jeg har ikke stjålet noen! Dere har så mange, og jeg har ingen. Jeg tok bare én li-i-i-iten jente! Jeg er gammel, jeg trenger en hjelper. Dere har jo flere igjen! Er dere gjerrige?
Kongen ristet på hodet og sa:
Man kan ikke ta noen eller noe uten tillatelse. Man kan alltid komme og spørre. Hvis man ikke spør, er det tyveri og forbrytelse. En stor hær fra naborikene er på vei mot slottet ditt, fordi ingen vil bo ved siden av en så udannet skurk.
Dragen ble redd og lovet å ikke ta noen mer. Kongen var snill og tilga ham. Han forhandlet med de andre herskerne og trakk tilbake hærene. Han stilte med hjelpere til å rydde opp i det forlagte slottet, og dragen hjalp til gjengjeld prinsen med å fange fasaner.
