Klare stemmer lød gjennom hele gaten. I dag skulle byens innbyggere få se det vakreste, mest interessante og uvanligste fyrverkeriet som en ingeniør hadde laget.
Alle, alle, alle venter vi på plassen klokken fem i dag!
Fyrverkeriet var laget av ingeniøren Leonid. Han var en av byens beste oppfinnere og demonstrerte ofte ideene sine for folk.
Obs, ikke gå glipp av dette! I dag kan dere se noe helt spesielt! Vi skal skyte opp et fyrverkeri som ingen menneske på jorden har sett før.
Denne gangen hadde han bestemt seg for å glede folk med et vakkert, lysende og fantastisk fyrverkeri, for det var så sjelden at byen hadde fester hvor alle mennesker samlet seg sammen.
Og så kom den etterlengtede kvelden. Kvinner kom i vakre kjoler, noen menn hadde på seg fine smokinger. Barn fikk ballonger gratis, og rundt omkring lød høy og morsom musikk. Alle ventet spent på skuespillet.
God kveld!
En høy lyd lød da musikken stilnet.
Jeg er glad for å ønske dere velkommen til mitt fargerike og magiske show!
Ingeniør og konstruktør Leonid sto på scenen med mikrofonen og ønsket gjestene velkommen.
Gjør dere det komfortabelt, om et par minutter starter showet vårt!
Leonid var en svært talentfull ingeniør. Alle oppfinnelsene hans var alltid vellykkede, og folk i byen kjente ham og elsket å komme på demonstrasjoner av oppfinnelsene hans.
Ingeniøren var litt merkelig — han snakket nesten ikke og mumlet konstant noe for seg selv. Og han gikk alltid med øretelefoner for at ingen støy skulle distrahere ham fra utviklingen av neste oppfinnelse.
Han bodde alene i en liten leilighet på utkanten av byen. Og han hadde en særegenhet — han var forferdelig glemsk og spredt, som alle talentfulle oppfinnere. En gang gikk ingeniøren ut av huset med forskjellige sko, og en annen gang glemte han å skru av vannet og oversvømmet naboene under.
Og så kom det etterlengtede øyeblikket. Folk venter på forestillingen — de klapper, fløyter, roper og ler. Festlig musikk lyder, og rundt omkring skinner søkelyset. Om et par sekunder skal millioner av vakre, fargerike lys skyte opp i himmelen.
Ingeniøren satt ved kontrollen, og alt burde ha gått bra. Alt var klart, han trengte bare å trykke på knappen. For å skyte opp fyrverkeriet måtte man ha på seg spesielle bind som ble delt ut til gjestene ved inngangen.
Og plutselig blinket det, det gnistret, det kom et forferdelig smell og hele byen ble kastet i mørke…
... Morgen. Klart sollys skinte over hodet. Aper løp i sanden, papegøyer fløy omkring. Mennesker vandret rundt i all denne prrakten uten å se noe og støtte på steiner. Det viste seg at dette var menneskene som hadde kommet for å se fyrverkeriet. Showet fant ikke sted, men på grunn av ingeniørens spredte sinn, som hadde trykket på feil knapp, havnet alle gjestene på en øde øy.
På øynene til menneskene var bindene som de hadde fått på festen. Det var derfor de ikke så noe rundt seg.
Og bare en gutt, som frigjorde øynene sine, ropte:
Hvor er vi? Folk, ta av bindene fra øynene!
Menneskene rundt omkring var forvirret. Hvordan kunne dette skje? Hvordan havnet de alle her? Og så bestemte de seg for at de måtte komme seg hjem for enhver pris. Men hvordan? Det var jo hav rundt omkring.
Hva hvis vi bygger et skip og seiler derfra?
Foreslå en mann som var gartner av yrke.
De bestemte seg for å samle tørre grener, binde dem sammen med lianer og seile bort. Men selvfølgelig mislyktes det. Den første bølgen veltet båten og alle menneskene endte opp i vannet.
Hva hvis vi hogger tømmerstokker, bygger en flåte og seiler til byen?
Foreslå en tømmerhugger.
Alle støttet denne ideen, men dessverre mislyktes det igjen og de klarte ikke å seile til sin hjemby.
Og hele tiden vandret vår ingeniør langs stranden. Og siden han hadde øretelefoner på og bind over øynene som han hadde glemt å ta av, visste Leonid aldri at han sammen med alle de andre hadde havnet på en øde øy.
Hjelp!
Menneskene ropte, og da de så ingeniøren, løp de til ham for å få hjelp, for han var så smart og ville helt sikkert finne på noe.
Da ingeniøren tok av bindet, så han seg rundt med forundring og forsto at det var hans skyld, fordi han hadde trykket på feil knapp og sendt folk hit i stedet for fyrverkeri.
Ingeniøren begynte å tenke på hvordan han kunne hjelpe alle til å komme tilbake til sin hjemby. Og plutselig så han et skip på horisonten. Og da fikk han en idé — å skyte fyrverkeri opp i himmelen som skulle være et "SOS"-signal.
I lommen på jakken hans hadde han en fjernkontroll. Ingeniøren trykket på riktig knapp og fyrverkeriet skjøt opp i himmelen. Om fem minutter var skipet allerede på øya. Lykkelige og glade mennesker omfavnet hverandre, og snart var alle hjemme hos sine kjære.
Les eventyr og ingenting lignende vil noen gang hende deg!
