I en liten by hvor bare biler bodde, dukket det opp en ny innbygger, en ny rød bil. Hun trakk til seg blikket fra andre biler, og alle ville bli venner med henne, men den røde bilen var forferdelig stolt, hun ville ikke bare ikke være venner, hun ville ikke engang hilse!
God morgen! Det er en fin dag i dag, ikke sant? — hilste en liten gammel lastebil henne, han hadde lenge trengt en ny fargelegging, og den vakre bilen så ikke engang på ham.
De andre bilene likte heller ikke oppførselen til sin nye nabo, hvordan hun kjørte forbi og gjorde som om hun ikke la merke til dem, og snart begynte de å oppføre seg på samme måte overfor henne.
En sommermorgen kjørte den røde bilen ut på veien utenfor byen — for å ta en tur. Hun nøt den varme solen, når plutselig kom det et smell. Dekket hennes sprakk, og bilen hadde i all hast glemt reservedekket hjemme!
Ja, det er ikke noe dårlig, — begynte hun å berolige seg selv. — Snart vil noen av naboene kjøre forbi og hjelpe!
Faktisk likte mange biler fra byen morgenturer på denne veien, og snart så den røde bilen sin nabo fra nabogaragjen, men hun kjørte forbi uten å stoppe.
Kanskje hun så meg ikke? — tenkte den røde bilen, men andre kjente og ukjente biler skyndte seg på sine gjøremål, ingen la merke til henne.
Den røde bilen, som hadde glemt stolthet, signaliserte, men hun var som usynlig, ingen så henne.
Hva er dette? — tenkte hun.
Kan jeg hjelpe deg? — hørte bilen plutselig. Det var den gamle lastebilen.
Ja, selvfølgelig, dekket mitt sprakk!
Jeg har akkurat reservedekk, jeg skulle ta dem til en venn i butikken, men jeg tror han ikke blir lei seg hvis jeg bringer ham litt færre dekk enn vanlig — pratet lastebilen munter.
Takk skal du ha. Bilene i denne byen er veldig uoppdragene, de stopper ikke engang, det er forferdelig!
— Eller kanskje det er ikke de som er uoppdragene? — sa lastebilen alvorlig.
Hva mener du med det?
Bare at de oppførte seg slik du oppførte deg overfor dem!
Hvis den røde bilen kunne blitt rød, ville hun blitt det, men hun var allerede rød! Derfor spurte hun nesten uhørlig:
Hvorfor hjalp du meg? Jeg oppførte meg heller ikke særlig bra overfor deg.
Fordi jeg er meg selv! — svarte lastebilen munter, — Du må behandle andre slik du vil at de skal behandle deg!
Den røde bilen tenkte, og resten av dagen kjørte hun ikke ut av garasjen sin.
Men dagen etter var det en annen bil.
Hun hilste på alle, var snill mot alle, og snart hadde hun mange, mange venner, men hennes beste venn var den gamle lastebilen!
